| # | Distanse | Tid | Pace | vs target | HR steady | HR siste 500m | REST HR | Split | Power | Laktat |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | ↓ 33s | 157 | 157 | 134 −23 | ▼ neg | 407 | — |
| 2 | 1.00 km | 4:28 | 4:28/km | ↓ 28s | 151 | 152 | 124 −28 | ▼ neg | 417 | — |
| 3 | 1.00 km | 4:31 | 4:31/km | ↓ 31s | 132 | 132 | 111 −21 | ▼ neg | 420 | — |
| 4 | 1.00 km | 4:35 | 4:35/km | ↓ 35s | 131 | 131 | 103 −28 | ▼ neg | 417 | — |
| 5 | 1.00 km | 4:32 | 4:32/km | ↓ 32s | 130 | 131 | 108 −23 | ▼ neg | 398 | — |
| 6 | 1.00 km | 4:30 | 4:30/km | ↓ 30s | 133 | 133 | 130 −3 | ━ flat | 410 | — |
| 7 | 1.00 km | 4:36 | 4:36/km | ↓ 36s | 138 | 139 | 125 −14 | ▼ neg | 391 | — |
| 8 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | ↓ 33s | 142 | 141 | 115 −26 | ▼ neg | 401 | — |
| 9 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | ↓ 33s | 140 | 141 | 110 −31 | ━ flat | 396 | — |
| 10 | 1.00 km | 4:48 | 4:48/km | ↓ 48s | 141 | 142 | 117 −25 | ━ flat | 392 | — |
| 2023-02-22 | 8 x 1000 aerob | 4:26/km | 140 bpm |
| 2023-02-15 | 4 x 1000 terskel | 4:04/km | 140 bpm |
| 2023-02-09 | 7 x 4 min terskel | 4:25/km | 149 bpm |
| 2023-02-07 | 30 min tempo + 10x 30s terskel | 4:25/km | 157 bpm |
| 2023-02-05 | Langtur 20 km | 4:15/km | 170 bpm |
TSB fra training_load_pre var −27.07 morgenen 28. februar. Det er under Carls historiske P5 på −24.6, og er den dypeste pre-økt-TSB i Paris-blokken. ATL pre: 99.66, CTL: 72.59 — ATL nærmer seg 100, noe som er et absolutt-høyt nivå for Carls historikk. Kroppen bærer en akkumulert belastning som er i toppenden av hva perioden har produsert.
Paradokset er at de klassiske restitusjonssignalene likevel var sterke: HRV 62 ms (ukesnitt 56, 13-dagers-trend stigende, 11 av 14 dager BALANCED), RHR 40 bpm — det laveste i hele Paris-blokken og ett av Carls absolutt laveste hvilepulssignal. Den lave RHR 40 er faktisk et sterk tegn på kardiovaskulær restitusjon snarere enn overbelastning. Preuken (22.–27. feb) viste RHR konsekvent 41 bpm og HRV 45–69 ms — ingen av de klassiske crash-signalene.
Søvnkvaliteten var utmerket: 7 timer 4 minutter, søvnskår 89/100. Det er blant de to beste nettene i februar-blokken. Garmin HRV-status: BALANCED. Kontekstscore 8.9 er den høyeste i hele Paris-blokken — og reflekterer at alle fysiologiske direkteindikatorer (HRV, RHR, søvn) var i grønn sone.
Hva betyr dette? TSB er en etterslepende aggregert indikator basert på TRIMP-summering. Den sier noe om akkumulert belastning, men fanger ikke opp topp-restitusjonsdager der kroppen adapterer til belastningen og yter normalt. HRV og RHR er samme-dag-indikatorer som typisk er mer treffsikre for å forutsi om en kvalitetsøkt vil gå bra. Denne dagen var de to i konflikt: TSB sa "tungt", HRV+RHR sa "klar". Utfallet (andre halvdel-forfall) antyder at TSB hadde et poeng — men det var ikke en komplett kollaps.
Sko: Saucony Endorphin Pro #2. Det er et race/terskel-sko med karbonplate og rask energiretur — en sko godt tilpasset 1000m-reps i utendørs terreng. Arena: utendørs, i motsetning til de siste tre tredemølle-sesjonene.
10 drag med tydelig to-halvdel-struktur:
Reps 1–6: 4:33 → 4:28 → 4:31 → 4:35 → 4:32 → 4:30/km — snitt 4:31.5/km.
Reps 7–10: 4:36 → 4:33 → 4:33 → 4:48/km — snitt 4:37.5/km.
Andrehalvdel-snitt er 6 sekunder per km tregere enn første halvdel. Det er ikke et dramatisk fall, men det er konsistent og signifikant nok til å prege eksekusjonsscoren.
Rep 10 er den klare utrekkeren: 4:48/km er 15–20 sekunder tregere enn reps 1–9, og power for rep 10 er bare 392 W. Det er det laveste pace- og power-tallet i sesjonen. Rep 10 er 20 sekunder tregere enn rep 2 (4:28) som var sesjonens beste.
Utendørs pace-variabilitet er høyere enn tredemølle: terrengvariasjon (kupert løype?), vindeksponering (ingen vinddata tilgjengelig fra briefen), og manuell pacing bidrar alle til den observerte variansen mellom drag. Reps 1 og 4 (4:33/4:35) er de tregeste i første halvdel — de kan reflektere bakkedrag eller mot-vind-avsnitt.
Sammenligning med 22. februar (tredemølle, 4:19–4:33): Der var pace-kontroll nær perfekt (tredemølle-setting). I dag, utendørs, er pace-CV klart høyere. Dette er ikke nødvendigvis en feil — utendørs pacing er mer utfordrende og gir mer realistisk race-forberedelse, men gjøre eksekusjonsscoring mer avhengig av terrain-konsistens.
HR-data fra denne økten er flagget upålitelig (Carl-bekreftet — pulsbelte-tørke/mistet kontakt). HR-komponenter droppes fra scoring; pace, power og kontekst styrer analysen.
HR_steady-verdiene viser bruddet tydelig: rep 1 (157.3) og rep 2 (151.0) er begge plausible for I3-arbeid ved 4:33/4:28/km. Men fra rep 3 (132.9) til rep 10 (141.8) er verdiene konsekvent og urealistisk lave — rett under 130–142 bpm for reps 3–10, selv på de raskeste dragene. HR_max for reps 3–10 er 136–147, noe som ikke stemmer med arbeidet på 4:28–4:36/km for en løper med LT1 = 159. Det er sensorsvikt fra rep 3.
Rep 1 (hr_steady 157.3, hr_max 159.0) er den eneste med tydelig pålitelig data. Det er bemerkelsesverdig: 157.3 bpm steady state for rep 1 ved 4:33/km er nesten nøyaktig LT1-grensen (159 bpm). Det antyder at rep 1 lå i øvre I2/laveste I3 — som er riktig terskelarbeid for denne paceregistreringen i 2023-form.
For reps 2–10 er ingen HR-basert intensitetsvurdering mulig. Basert på pace (4:28–4:48) og Carls form kan vi estimere at reps 2–6 lå i I3 (160–167 bpm hr_steady), mens reps 7–10 gradvis sank mot I2 som pace og power falt.
Power per rep: 407, 417, 420, 417, 398, 410, 391, 401, 396, 392 W.
To-halvdel-strukturen er like tydelig i power som i pace: reps 1–6 snitt = 411.5 W, reps 7–10 snitt = 395.0 W. Det er et fall på 16.5 W (−4 %) fra første til andre halvdel.
Rep-for-rep mønster er interessant: reps 1–4 stiger fra 407 til 420 W (oppbygging), rep 5 faller brått til 398 W (anomalt lavt for sesjonens mønster), rep 6 henter seg til 410, og fra rep 7 begynner den systematiske andrhalvdels-fallkurven (391 → 401 → 396 → 392 W).
Rep 5 sin 398 W-anomali (lavest i første halvdel) samsvarer med den nest-tregeste paceregistreringen i første halvdel (4:32/km). Det kan reflektere en hard løype-del, en mental "midtpunkt-dip", eller begynnende nevromuskulær trøtthet som midlertidig ble kompensert for i rep 6 (410 W / 4:30) før det endelige andrehalvdels-fallet fra rep 7.
For 74 kg: rep 3 topp (420 W) = 5.68 W/kg. Rep 10 bunn (392 W) = 5.30 W/kg. Differansen på 0.38 W/kg over sesjonens gang representerer gradvis nevromuskulær degradering — ikke dramatisk, men konsistent med den observerte pace-driften. Saucony Endorphin Pro gir en mekanisk responsiv plattform; at Carl likevel ikke klarte å holde power-nivået mot slutten peker mot en utmattelse som skjed uansett sko-støtte.
Snitt-power for hele sesjonen: (407+417+420+417+398+410+391+401+396+392) / 10 = 404.9 W. For referanse: 15. februar (4×1000m, 442 W snitt) var 37 W sterkere. Deler av gapet skyldes kortere sesjon (4 vs. 10 reps), deler skyldes lavere pace i dag, og deler reflekterer TSB-differansen (−12.66 vs. −27.07).
Saucony Endorphin Pro #2 har karbonplate og aktiv støtte — power-tallene er noe komprimert vs. treningssko men godt sammenlignbare innad i sesjonen.
Det klareste fatiguesignalet er den systematiske power-fallet i andrehalvdelen: reps 7–10 snitt 395 W vs. reps 1–6 snitt 411 W. Power faller −4 % fra første til andre halvdel. I kombinasjon med pace-fallet på −6 s/km er dette et tydelig signal om at Carl nærmet seg sin nevromuskulære kapasitet mot slutten av sesjonen.
Rep 10 er det sterkeste enkelt-fatiguesignalet: 4:48/km og 392 W er begge laveste i sesjonen med god margin, og de kom simultant. En løper i god form ville holdt 4:33–4:36/km og 400+ W på rep 10. At begge falt under 4:50 og 395 W viser at både aerob og mekanisk kapasitet var presset.
TSB −27.07 pre-økt er fundamentalt sett et fatiguesignal som pekte mot nettopp dette. Kroppen lagret nok energi til 6 gode drag, men utendørs 10-rep-volum under P5-TSB ble for mye for siste del.
Pa:HR-decoupling er ikke beregningsbart med upålitelig HR. Kadensedata er ikke tilgjengelig per rep.
Similar_sessions_history refererer tilbake til Paris-blokken egne sesjoner: 15. feb (4×1000m, pace 4:04, Solid 6.9), 9. feb (7×4 min, 4:25, Solid), 7. feb (30 min tempo, 4:25, Solid). 10×1000m er det høyeste rep-antallet i blokken hittil.
Nøkkeltallet for sammenligning er gjennomsnittlig terskel-effektivitet: 15. februar hadde snitt 4:04/km for 4 reps — det er 27 sekunder per km raskere enn dagens snitt 4:31/km. Formatforskjellen (4 vs. 10 reps) forklarer noe av gapet, men ikke alt. Carl var på tredemølle 15. feb (kontrollert) og utendørs i dag (varians). TSB var −12.66 da (akseptabel) mot −27.07 i dag (ekstrem).
November 2022-referansene (4×5 min, 4:40/km, Akseptabel) er tregere enn dagens gjennomsnitt (4:31), noe som bekrefter at Paris-blokken allerede er på et høyere terskel-formnivå enn tidlig høst 2022.
Ingen direkte 10×1000m-referanse fra historikken er tilgjengelig i briefen — dette er trolig første gang Carl gjennomfører et slikt volum i 1000m-format. Det er i seg selv verdifullt: å kjenne grensen for 10 drag er nyttig informasjon for Paris-inntaksfasen. Carl vet nå at ≈6 gode drag er hva han kan forvente ved TSB rundt −27 utendørs; ved TSB −10 til −15 kan man vente at 8–9 av 10 drag gjennomføres med akseptabel pace-konsistens.
Post-økt: ATL 101.29, CTL 73.5, TSB −27.78. ATL passerte 100 — et historisk høyt nivå. TSB er nå enda dypere etter sesjonens belastning. Det er et tydelig signal om at Carl er i en hard belastningsfase. Treningsbelastning-til-kapasitet-forholdet er nærmer seg grensen for hva som er produktivt.
33 dager til Paris Marathon 2. april. Fem uker! I en typisk 12-ukers Paris-blokk er dette rundt uke 7–8, der belastningstoppen ideelt sett nærmer seg. Langtur-volum, terskelblokker og total TRIMP topper nå — de neste 2–3 ukene er kritiske for stimuleringseffekten, etterfulgt av en 3-ukers avtrapping mot race.
HRV-trend er stigende med 11 av 14 dager BALANCED — den langsiktige adaptasjonen skjer. Den kortsiktige kjemi (TSB −27) sier at kroppen trenger belasningsreduksjon innen de neste 7–10 dagene for å unngå overtrening.
Sesjonen ble gjennomført utendørs med Saucony Endorphin Pro #2 — Carls første utendørs 1000m-terskelpass i Paris-blokken. Overgangen fra tredemølle til utendørs er en markant endring: underlag, vindeksponering, kupert terreng, og manuell pacing erstatter tredemøllens kontrollerte miljø. For Paris-forberedelse er utendørs trening mer race-spesifikk — Paris er et urbant, relativt flatt kurs, men med brosteinspartier og broer.
10 reps på 4:31 snitt utendørs er ambisiøst i TSB −27. At Carl gjennomførte alle 10 (uten å avbryte) viser vilje og disiplin. Spørsmålet er om 7 gode reps + 3 kompromitterte reps er bedre stimulus enn f.eks. 7 jevnlig gode reps. Fysiologisk ville 7 jevne drag på 4:25/km gitt mer homogen terskelstimulus.
Andrehalvdel-forfallet er erfaringslæring for Carl: ved TSB −27, i en 10-rep utendørs sesjon, holder kroppen ca. 6 gode drag. Det er nyttig informasjon for tapering-planleggingen.
Total score 5.1 (Akseptabel) = eksekusjon 3.5 × 70 % + kontekst 8.9 × 30 % = 2.45 + 2.67 = 5.12.
Eksekusjonsscore 3.5 er sesjonens laveste i Paris-blokken og reflekterer det kombinerte bildet av: pace-inkonsistens (4:28–4:48, CV høy), power-drift i andrehalvdelen (−16 W), og at sesjonen er tagget terskel (I3) men gjennomføringen viste klart fall siste 4 drag. HR-upålitelig gjør at HR-komponenter ikke bidrar positivt til eksekusjonsscoring.
Kontekstscore 8.9 er en reell paradoks: kroppen signaliserte grønn på alle direkteindikatorer (HRV, RHR, søvn) men den akkumulerte TSB-belastningen materialiserte seg likevel i praksis på dragene.
Redusert antall drag til 7–8 × 1000m ville sannsynligvis gitt jevnere pace og power gjennom hele sesjonen — og en høyere eksekusjonsscore. Det er avveiningen mellom volum (10 reps = 10 km terskelvolum) og kvalitet (7–8 reps med jevnere eksekvering).
Pålitelig HR-data ville gitt scoring-systemet HR-komponenter å vurdere. Med rep 1 hr_steady 157.3 og estimert 162–167 for reps 2–6, ville disse dragene scoret godt på terskel-HR-komponentene — noe som ville løftet eksekusjonsscoren fra 3.5 til kanskje 5.0–5.5.
En dag med TSB rundt −15 (i stedet for −27) ville gitt bedre nevromuskulær kapasitet til å holde 10 drag stabilt.
28. februar 2023: 10 × 1000m utendørs i P5-TSB-territorium. Sesjonen leverte 6 akseptable terskelreps (4:28–4:35/km, 398–420 W) etterfulgt av 4 drag med tydelig forfall (4:33–4:48/km, 391–401 W). Score 5.1 Akseptabel er en ærlig karakterisering — sesjonen var for ambisiøs gitt belastningsnivået.
Med 33 dager til Paris er den viktigste konklusjonen: Carl trenger noen dager med redusert belastning for å bringe TSB opp fra −27 mot −10 til −15-sonen, og deretter ta de mest race-spesifikke sesjonene (20+ km langturer med maratonpace-blokker, 8×1000m i 4:05–4:15) fra en mer balansert plattform. Avtrappingsfasen bør starte siste uke av mars for å ankomme Paris med TSB +5 til +10.
Den viktigste informasjonen fra denne sesjonen er kapasitetsgrensen: ≈ 6 gode 1000m-drag ved TSB −27. Det er nyttig for tapering-kalkulasjonen og for å forstå hva som kreves av restitusjonsdybde fremover mot Paris.
| # | Distanse | Tid | Pace | HR snitt | HR maks | Kadens | Power |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | 155 | 159.0 | 173 | 407 |
| 2 | 1.00 km | 4:28 | 4:28/km | 140 | 155.0 | 176 | 417 |
| 3 | 1.00 km | 4:31 | 4:31/km | 127 | 138.0 | 175 | 420 |
| 4 | 1.00 km | 4:35 | 4:35/km | 125 | 136.0 | 175 | 417 |
| 5 | 1.00 km | 4:32 | 4:32/km | 124 | 139.0 | 175 | 398 |
| 6 | 1.00 km | 4:30 | 4:30/km | 127 | 138.0 | 175 | 410 |
| 7 | 1.00 km | 4:36 | 4:36/km | 132 | 142.0 | 175 | 391 |
| 8 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | 135 | 145.0 | 175 | 401 |
| 9 | 1.00 km | 4:33 | 4:33/km | 135 | 147.0 | 176 | 396 |
| 10 | 1.00 km | 4:48 | 4:48/km | 134 | 147.0 | 174 | 392 |
| Dato | Distanse | Pace | Δ pace | HR | Δ HR | Score | Δ Score | Sko | Link |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023-02-09 | 8.2 | 4:25 | — | 149 | -16 | 4.8 | +1.8 | Nike Pegasus 37 | → |
| 2023-02-07 | 9.8 | 4:25 | — | 157 | -24 | 6.6 | 0.0 | Nike Tempo Next | → |
| 2022-11-29 | 9.4 | 4:40 | — | 153 | -20 | 5.6 | +1.0 | Nike ALPHAFLY N | → |
| 2022-10-28 | 6.7 | 4:33 | — | 149 | -16 | 7.8 | -1.2 | Nike Pegasus 37 | → |
| 2022-07-05 | 12.0 | 4:40 | — | 146 | -13 | 5.0 | +1.6 | Saucony Endorph | → |
↑ grønn pace/HR = denne økt var raskere/lavere HR enn historisk · ↑ grønn score = denne økt var sterkere.
| Dato | RHR | HRV | Søvn | Stress |
|---|---|---|---|---|
| 2023-02-21 | 42 | 64 | 7.1 h | 19 |
| 2023-02-22 | 42 | 63 | 8.5 h | 16 |
| 2023-02-23 | 41 | 57 | 5.9 h | 15 |
| 2023-02-24 | 41 | 69 | 6.5 h | 25 |
| 2023-02-25 | 41 | 51 | 7.2 h | 23 |
| 2023-02-26 | 41 | 45 | 7.2 h | 20 |
| 2023-02-27 | 41 | 58 | 7.0 h | 11 |
| 2023-02-28 | 40 | 62 | 7.1 h | 16 |
python3 scripts/quality_session_recovery_response.py --date 2023-02-28 når 2-3 dager har gått.interval_medium
| Type | Resultat | Vurdering |
|---|---|---|
| Inter-rep drift (rep1 → repN, steady-state) | 157 → 142 bpm (+-15.5) | kontrollert |
| Intra-rep drift (første→siste 500m, snitt) | +14.8 bpm | utmattet |
| Metrikk | Verdi | Tolkning |
|---|---|---|
| Pa:HR-decoupling (Friel) | 0.8% | tightly coupled (god aerob form) |
| Time-in-zone (I3: 160-169 bpm) | 0% i / 100% under / 0% over | bommet sone |
| Etter rep | HR-slutt | HR 60s senere | Drop |
|---|---|---|---|
| Rep 1 | 159 bpm | 133 bpm | −26 bpm |
| Rep 2 | 154 bpm | 124 bpm | −30 bpm |
| Rep 3 | 129 bpm | 110 bpm | −19 bpm |
| Rep 4 | 136 bpm | 103 bpm | −33 bpm |
| Rep 5 | 129 bpm | 108 bpm | −21 bpm |
| Rep 6 | 138 bpm | 130 bpm | −8 bpm |
| Rep 7 | 141 bpm | 124 bpm | −17 bpm |
| Rep 8 | 142 bpm | 115 bpm | −27 bpm |
| Rep 9 | 138 bpm | 109 bpm | −29 bpm |
| Rep | Distanse | Pace | PB-ref | % av PB-pace |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.0 km | 4:33/km | 5K | 81.9% |
| 2 | 1.0 km | 4:28/km | 5K | 83.4% |
| 3 | 1.0 km | 4:31/km | 5K | 82.5% |
| 4 | 1.0 km | 4:35/km | 5K | 81.3% |
| 5 | 1.0 km | 4:32/km | 5K | 82.2% |
| 6 | 1.0 km | 4:30/km | 5K | 82.8% |
| 7 | 1.0 km | 4:36/km | 5K | 81.0% |
| 8 | 1.0 km | 4:33/km | 5K | 81.9% |
| 9 | 1.0 km | 4:33/km | 5K | 81.9% |
| 10 | 1.0 km | 4:48/km | 5K | 77.6% |
| Komponent | Verdi | Score (0-100) | Vekt |
|---|---|---|---|
| hrv | 62 | 100 | 35% |
| rhr | 40 | 84 | 25% |
| sleep_score | 89 | 89 | 15% |
| sleep_debt | — | 76 | 10% |
| stress | 16 | 68 | 10% |
| illness | — | 100 | 5% |
| Rep | Første halvdel | Siste halvdel | Δ | Pattern |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 4:37/km | 4:30/km | -7s | negative_split |
| 2 | 4:30/km | 4:28/km | -3s | negative_split |
| 3 | 4:42/km | 4:24/km | -18s | negative_split |
| 4 | 4:40/km | 4:34/km | -6s | negative_split |
| 5 | 4:40/km | 4:31/km | -10s | negative_split |
| 6 | 4:32/km | 4:30/km | -2s | flat |
| 7 | 4:44/km | 4:34/km | -9s | negative_split |
| 8 | 4:47/km | 4:24/km | -23s | negative_split |
| 9 | 4:34/km | 4:34/km | +0s | flat |
| 10 | 4:50/km | 4:50/km | -1s | flat |
| Type | CV% | Tolkning |
|---|---|---|
| Inter-rep CV (rep1 vs repN steady-state) | 6.25% | ujevn |
| Intra-rep CV (første→steady→siste 500m) | 6.25% | normal ramp-up + steady |
python3 sync_all.py --log-session gir +0.5 til +2.0 score-bonus.| Komponent | Vekt | Vurdering | Score |
|---|---|---|---|
| pace_target | 15% | Snitt-pace 4:33 vs target 4:00 — diff 33s/km | 3.5/10 |