Dyp-analyse — B-langtur 3×1 km · 14. mars 2023

2. Pacing — uklart rep-format, pick-up-struktur

Stream-data er ufullstendig. All elevasjon er 0. Garmins km-splits er eneste kilde.

Strava-teksten "14 x 1000" antyder 14 rep-intervaller. Garmin registrerer bare 3. Dette tyder enten på at løpet var en kombinert langtur med korte pickup-elementer der Garmin ikke fanget opp alle auto-laps, eller at intervallene var løpt uten Garmin-manuell-lap. Km-splitten viser en blandet struktur.

Innledende rolige km (km 1–3):

Pickup-seksjon 1 (km 4):

Restitusjons-seksjon (km 5–9):

Fem km restitusjon etter én km pickup. Merkbar cadensfall (74,5–75,1 sps vs 80+ i rep-km) som peker mot løping uten stram form i restitusjons-km-ene.

Pickup-seksjon 2 (km 10–11):

Restitusjons-km og lang pause (km 12–13):

Km 13 (6:33/133,6) er løpets tregeste aktive km — sannsynligvis en strekke- eller gangpause mellom blokkene.

Restitusjons-seksjon (km 14–16):

Pickup-seksjon 3 (km 17–18):

Nedkjøling og GPS-fragment (km 19–20):

Rep-mønsteret viser 3 klare pickup-km (4:36, 4:51, 4:47) spredt over løpet med lange restitusjons-seksjoner mellom. Garmins auto-deteksjon plukker disse opp som 3 reps. Strava-teksten "14 x 1000" antyder at det var tenkt mange flere — men enten stoppet løpet etter 3 reps, eller formatet var annerledes enn det Strava-titelen antyder.

3. HR-profil — snitt-HR 139,7 er I1-grensen

Carl-spesifikke soner:

• I1 (102–139): km 1–3, 7, 9, 16, 19 (restitusjons-seksjoner)
• I2 (140–159): km 4–6, 8, 10–15, 17–18 (pickup og aktiv restitusjon)
• I3 (160–169): maks 160 — nøyaktig LT1

Snitt-HR 139,7 er det mest presise I1/I2-grensepunktet i hele datamaterialet — 139,7 er bare 0,3 bpm under I2-grensen (140). Det er ikke et løp der løperen presser for hardt; det er et løp der den samlede belastningsprofilen akkurat tangerer I2-inngangen.

Maks-HR 160 (I3-grensen, LT1) er fra rep 1 i km 4 (avg 154,1, men spike til 160 er Garmins maks). Det er maks-HR 160 for en økt der kroppens ATL er 105 og søvnskåret er 50 — at maks forblir ved LT1 er et tegn på at enten repen ikke ble løpt hardt nok til å gi mer, eller kroppen ikke hadde kapasitet til å overstige LT1 på denne dagen.

4. Aerob decoupling — −10,85 % (ekstrem negativ — strukturelt artefakt)

Decoupling −10,85 % er det mest negative i 2023-datamaterialet, og etiketten "eksepsjonelt lav" fra briefs generator er sterkt misvisende. Forklaringen er enkel: løpets første halvdel (km 1–10) inneholder rep km 4 (4:36/154) og fem km restitusjonsseksoner med HR 139–143. Andre halvdel (km 10–19) inneholder rep km 11 (4:51/142), km 18 (4:47/142), og restitusjons-km med HR 129–143. Første halvdel har høyere HR-gjennomsnitt (148–154 i rep-km) relativt til pace enn andre halvdel (142 i rep-km). Resultatet er at andre halvdel ser mer "effektiv" ut — negativt decoupling.

−10,85 % er et strukturelt artefakt av en asymmetrisk rep-fordeling mellom halvdelene, ikke et mål på aerob stabilitet. Det sier oss ingenting om kroppen.

5. Form og treningskontekst

HRV 36 BALANCED er et paradigme-brudd i datasettets HRV-logikk. Verdien er 5 bpm under baseline_low (41). Garmin-statusen BALANCED skyldes at den bredere rolling-window-beregningen (basert på ukentlig snitt-basering) ennå ikke har registrert nok lave dager til å skifte status. Uke-snitt 50 er 12 poeng under normalperioden (62 ved 5. mars).

Søvnskår 50 er halvparten av hva en langtur-dag bør starte med. Det er den laveste i hele datasettet. RHR 43 er forhøyet. Stress 27 er løpets høyeste.

ATL 105,0 er datasettets historiske toppverdi frem til dette punktet. Det representerer syv dagers rullende gjennomsnitt av ekstremt høy treningsbelastning — den hardeste mølleøkten 10. mars (35 km), kombinert med ukevolumet for uken 6.–12. mars på 75,1 km. Kroppen bærer 105 ATL mot 81 CTL: kroppen er midlertidig trent over sitt langsiktige kapasitetsnivå.

19 dager til Paris. Taperfasen begynner nå — og den er nødvendig.

6. Vær — Kald, men kjørbar

Temperatur: −0,9 °C snitt (min −2,4 °C, maks 0,2 °C). Vind: 15,1 m/s snitt, 21,7 m/s maks, retning 279° (V). Nedbør: 2,8 mm.

−0,9 °C snitt er kaldt, men ikke mølle-tvunget som 10. mars (−7,5 °C). 15,1 m/s er kjølig kuling, men 21,7 m/s kast er akseptabelt for utendørsintervaller. At løpet er utendørs med stream_status incomplete skyldes trolig GPS-problemer i vind og kald luft, ikke en mølle-situasjon. Gear er Nike Alphafly — en karbonsko som sjelden brukes i rektig dårlig vær, noe som støtter at det var akseptable utendørsforhold.

7. Sammenligning med lignende B-langturer

Snitt-HR 139,7 er den laveste i sammenligningsgruppen — 6 bpm under aug-28-løpets 137,7 som er det nest laveste. Pace 5:26 er blant de tregeste, noe som reflekterer at restitusjons-km-ene dominerer gjennomsnittet. Skår 6,9 matcher aug-09-løpets 6,9.

8. Implikasjoner og recovery-respons

Post-økt HRV: 61 BALANCED (15. mars) → 63 BALANCED (16. mars) → 62 BALANCED (17. mars). Tre dager med svært stabil BALANCED-HRV — ingen V-form dip, ingen dramatisk variasjon. Dag 1 på 61 er en fullstendig restitusjon fra løpsdagen 36 — en økning på 25 bpm til neste dag. Det er det raskeste enkelt-dag-recovery i 2023-datasettet.

Stabil post-HRV etter den biometrisk tyngste løps-morgenen i sesongen (HRV 36, søvnskår 50) er det paradoksale resultatet: kroppen leverer solid recovery selv fra bunn. Det antyder at taperfasen — som nå begynner i alvor — vil gi kroppen det den trenger.

19 dager til Paris. CTL 81, ATL 105, TSB −23. Taperfasen kan ikke komme for sent. Men den er her nå.

Neste race: Paris Maraton 3:21:46 🗼🇨🇵 (2. april 2023 — 19 dager).