🫁 VO2-MAX — 4×4 MØLLE

4x4

2024-07-18 · Mølle 7.5% stigning · 12.0 km/t · 4/4 drag fullført
VO2-skår
7.0/10
TIZ 8.1 Peak 4.9
Solid
8:15
Tid HR ≥ 165
🔥
0:18
Tid HR ≥ 170
💗
160
Snitt peak HR
4/4
Drag fullført

Tid i VO2-zone (av 18:21 arbeidstid)

8:15 av 18:21 (45%)
HR ≥ 170 (sann VO2-zone, 91%+ HRmax) HR 165-170 Under 165

HR-forløp gjennom økten

Stiplete linjer markerer VO2-grensene (gull 165, rød 170). Skraverte felter = arbeidsdrag.

Per drag

#VarighetHR snittHR steadyHR peakTid HR ≥ 165
1 5:21 126 135 141 0:00 (0%)
2 5:00 135 135 166 2:57 (59%)
3 4:00 156 137 167 2:28 (62%)
4 4:00 156 144 166 2:50 (71%)
Slik skåres denne økten:
Hovedmål: maksimum tid med HR ≥ 165 (VO2-zone, ~90% av HRmax 186). Pace er IKKE en faktor — stigning og mølle-fart bestemmes av protokollen, ikke fitness.

Vekter: TIZ 60% · Peak-HR per drag 25% · Completion (4/4) 15%.
Toppskår krever: 8+ min total tid i HR ≥ 165, 4/4 drag, peak HR ≥ 170 alle drag.

Strava-kontekst

12 kmh @ 8-7%

📝 Øktanalyse

4×4 | 18. juli 2024


1. Sammendrag


Sesjonsskår 7.0 Solid (eksekusjon 3.7, kontekst 8.4). 4/4 drag fullført. Den nest svakeste eksekusjonsskåren i serien (marginalt over 07-16's 3.6). NTNU-komponenter: TIZ-85 = 495 s (sc 8.1), TIZ-90 = 18 s (sc 2.6), snitt-peak 160,0 bpm (sc 4.9), completion 4/4 (sc 10). hr_steady: 135,1 / 134,6 / 136,9 / 144,4 bpm — de laveste hr_steady-verdiene i hele serien. Peak per drag: 141 / 166 / 167 / 166 — peak drag 1 på 141 er et sensor-dropout. Drag 2–4 topper 166–167, under LT2. TSB post-økt –5,8 (ATL 96, CTL 91). To dager etter den svake 07-16-sesjonen bekrefter 07-18 at kroppen er i akutt overbelastning.


2. Dagsform


TSB post-økt –5,8 (ATL 96, CTL 91) — nær-balansert men fortsatt høy ATL. HRV 52 ms (BALANCED) — falt fra 75 ms (07-16) til 52 ms på to dager, en dramatisk nedgang som bekrefter at treningsstimulansen fra 07-16 tapper kroppen. RHR 40. Søvn 7 t 54 min, score 78. Kontekst 8.4 er lavere enn 07-16 (8.9), drevet av HRV-fallet. Sko: ASICS Magic Speed. Tredemølle @ 8–7 % (litt lavere stigning enn standard). Blokk: Berlin 2024, build. To 4×4-sesjoner på tre dager i build-fase med ATL ~97.


3. VO2-eksekusjon


TIZ-85: 495 s = 51,6 % (sc 8.1). TIZ-90: 18 s (sc 2.6 — nesten null, kun 18 sekunder over 167 bpm i hele sesjonen). Snitt-peak 160,0 bpm (86,0 % HRmax) — laveste snitt-peak i serien. Peak per drag: 141 / 166 / 167 / 166. Peak drag 1 = 141 bpm er klart et sensor-dropout-artefakt (urealistisk lavt for et aktivt drag). Reelle peaks fra drag 2–4: 166–167 bpm. Hr_steady i 135–137-bandet i drag 1–3 er de laveste verdiene i hele serien — kroppen klarer knapt å mobilisere til I3-nivå i steady-state. Dette er en sesjon der treningstrøtthet er så høy at 4×4-formatet neppe gir VO2max-stimulus.


4. Drag-for-drag


Drag 1: hr_steady 135,1 bpm (72,6 % HRmax), peak 141 (dropout). Hr_steady 135 er I2-nivå — for lavt for VO2-stimulus. Drag 2: hr_steady 134,6 (72,4 %), peak 166. Merkelig: hr_steady FALLER minimalt fra drag 1, men peak 166 indikerer spurt mot slutten. Steady-HR er I2 mens topp-HR er I4. Drag 3: hr_steady 136,9 (73,6 %), peak 167. Marginalt bedre. Fremdeles dypt I2-arbeid i steady-state. Drag 4: hr_steady 144,4 (77,6 %), peak 166. Siste drag er klart sterkeste (+7,5 bpm over drag 1). Mulig at Carl pushet spesielt hardt avslutningsvis, men 144 er fremdeles langt under LT1.


5. Restitusjon


3-minutters jogg. De svært lave hr_steady-verdiene (134–137 i drag 1–3) kan delvis forklares av pausen-struktur: HR etter 3 min jogg er kanskje bare ~110–120 bpm (lavt), og kroppen akselererer saktere til arbeids-HR under disse forholdene. Det er typisk for akkumulert treningsutmattelse — det autonome nervesystemet responderer tregere og svakere.


6. Blokk-kontekst og konklusjon


Berlin 2024, build. 72 dager til Berlin. 07-16 og 07-18 er to påfølgende Akseptabel-sesjoner som sender et klart signal: kroppen er i overreach. HRV-fall fra 75 til 52 ms på to dager bekrefter dette. Build-fasen har drevet ATL for høyt (96–102) uten tilstrekkelig restitusjon. Neste steg: lettedager/restitusjonsuke for å la ATL synke, TSB stige, og gi kroppen mulighet til supercompensation. Berlin-tidslinjen tillater dette — det er god tid til å trappe opp igjen etter en restitusjonsfase.