Innhold
  1. Sammendrag
  2. Pre-readiness
  3. Pacestrategi
  4. Aerob belastning
  5. Laktat / VO2max / anaerob
  6. Power og økonomi
  7. Drift & decoupling
  8. Sammenligning
  9. Form og kontekst
  10. Gjennomføring
  11. Score-komponenter
  12. Hva som ville løftet
  13. Konklusjon
TIME
3 x 12 min @ 3:55-3:52
2026-02-18 · 14.0 km · 1:06:45
VO2maxMølle
STERK
8.6/10
8.3 eksek.9.2 kontekst
Sammendrag: Tre tolv-minutters drag på en svakt progressiv pace fra 3:54 til 3:50 ble en sterk, vedvarende terskeløkt — sesjonsskår 8.6 Sterk (eksekusjon 8.3, kontekst 9.2). Carl bygde intensiteten kontrollert: hr_steady klatret fra 165 i det første draget, gjennom 168, til 170 akkurat på LT2 i det siste — en pen, jevn progresjon over 36 minutter kvalitet. Watten holdt seg stabil rundt 434, og dagsformen var nær optimal (søvn-score 93, hvilepuls 38). Det er disiplinert langintervall-terskel av høy klasse, levert på en utmerket dag.
📏
14.0 km
TOTAL DISTANSE
1:06:45
TOTAL TID
🎯
9.2 km
KVALITETS-KM
35:37
KVALITETS-TID
🏃
3:54/km
SNITT PACE / DRAG
❤️
168 bpm
HR STEADY / DRAG
🔥
169 bpm
HR SISTE 500M
67%
% DRAG I SONE
👟
178 spm
KADENS
🕐
19:41
START-TID
🏟
Mølle
ARENA
📊 CTL 89 · ATL 96 · TSB -7
📝 Strava-beskrivelse
@ 3:55-3:52
Total · STERK
8.6 / 10
Tag: ?
Eksekusjon (70%)
8.3 / 10
objektiv kvalitet
Kontekst (30%)
9.2 / 10
dagsform/readiness

Per-rep oversikt

#DistanseTidPacevs targetHR steadyHR siste 500mREST HRSplitPowerLaktat
1 3.00 km 11:42 3:54/km 164 165 136 −29 ▼ neg 431
2 3.11 km 11:58 3:51/km ↑ 4s 168 169 134 −35 ▼ neg 434
3 3.11 km 11:57 3:50/km ↑ 5s 170 171 129 −42 ▼ neg 436
LT1
159
LT2
169
maks
186
Mål: 168-177
R1
164
R2
168
R3
170
🗺 Økten i lengre perspektiv
Belastning
CTL: 89
ATL: 96
TSB: -7 (balansert)
Sko
Saucony Endorphin Pro 4
Total: 423 km
Hard-km: 292 km
Siste 5 kvalitetsøkter
2026-02-135-4-3-2-1 km pyramide terskel4:05/km162 bpm
2026-02-1110 x 45/15 mølle3:52/km135 bpm
2026-02-096 x 2000 terskel3:52/km159 bpm
2026-02-07Langtur 22 km m/ kvalitet3:56/km163 bpm
2026-02-0410 x 1000 terskel3:50/km153 bpm
HR per sekund
Pace per sekund
HR-soner fordeling
Kvalitets-km på fart (12 uker)
HRV 60 dager før 2026-02-18
Ukentlig volum 26 uker

Øktanalyse — 3 × 12 min @ 3:55→3:52 (mølle) | 18.02.2026

Tre lange terskeldrag med en pen progresjon mot LT2 — sterk på en optimal dag

2. Pre-readiness og dagens kontekst

Dagsformen var nær optimal. Søvnen var den beste mulige: 8 timer 02 minutter med score 93 og merkelappen «POSITIVE_OPTIMAL_STRUCTURE». HRV-snittet over 13 dager lå høyt på 74,9 ms med IN_RANGE-status, hvilepuls lav på 38, stress-snitt 20, Body Battery ladet fra 30 til 100, Training Readiness 68 (MODERATE). En svært frisk og godt restituert kropp.

Belastning: TSB dagen før var −4,22 (CTL 87,7, ATL 92,0) — moderat tretthet i produktiv sone. Vi er i build-fasen mot Berlin halvmaraton 2026, 115 dager etter Frankfurt. Blokk-taggen er «VO2max», men intensiteten her (terskel mot LT2) ligger nærmere høy terskel enn ren VO2. Det var kaldt ute (−6,6 °C), men økten ble kjørt på mølle. Sko: Saucony Endorphin Pro 4 med 272 km. Strava-navnet er nøkternt: «@ 3:55-3:52» — en svakt progressiv terskeløkt.

3. Pacestrategi

Planen var tre tolv-minutters drag med en svak progresjon: 3:55 mot 3:52. Carl traff det presist — 3:54, 3:51, 3:50 — en jevn nedtrapping på fire sekunder per kilometer over de tre dragene. På mølle, der farten settes manuelt og holdes konstant innenfor hvert drag, er denne kontrollerte progresjonen et tegn på god planlegging: Carl åpnet på målets øvre ende og bygde fart mot 3:50 på det siste draget. Tolv-minutters drag er lange (cirka 3 km hver), så å holde en jevn, svakt akselererende pace gjennom alle tre krever vedvarende konsentrasjon og terskelutholdenhet. Pacestrategien var en ren, kontrollert progressiv terskelbelastning.

4. Aerob belastning

Pulsbildet er en pen, kontrollert klatring som speiler pace-progresjonen. hr_steady gjennom de tre dragene: 164,6 · 168,2 · 170,3. Med LT1 på 159 og LT2 på 169 betyr det at Carl åpnet i øvre I3, klatret gjennom LT2-grensen, og endte akkurat på/marginalt over LT2 (170) i det siste draget. Snittpulsen for kvalitetsdelen var 163, med makspuls 172. Inter-rep-driften er +5,7 bpm fra første til siste drag, hvilket er moderat og forventet gitt den bevisste pace-progresjonen — når pacen øker fra 3:54 til 3:50, skal pulsen klatre tilsvarende.

Den fine progresjonen — fra øvre I3 til akkurat LT2 — er nettopp den responsen man designer en progressiv terskeløkt for: Carl bygde belastningen kontrollert mot terskelgrensen og endte spikret der uten å sprenge over i en hard VO2-innsats. At han traff LT2 presist på det siste draget, etter to kontrollerte åpningsdrag, viser god intensitetsstyring. Dette er ekte, dokumentert høy-terskel-arbeid over 36 minutter, med en kropp i toppform.

5. Power og økonomi (Stryd)

Watten var jevn med en svak stigning: 431, 434, 436 watt over de tre dragene — en kontrollert økning på fem watt som speiler pace-progresjonen. Ved 74 kg er det 5,8–5,9 W/kg holdt gjennom 36 minutter terskel. Kadensen lå stabilt på 178–179 spm. Den jevne, svakt stigende watt-profilen bekrefter at progresjonen var reell, kontrollert arbeidsøkning — Carl bygde intensiteten jevnt, ikke i sprang. For en langintervall-terskeløkt er denne kombinasjonen — kontrollert pace-progresjon, jevn watt-stigning, pen HR-klatring mot LT2 — signaturen til en svært godt styrt økt.

6. Drift, decoupling og fatigue-signaler

Med +5,7 bpm inter-rep-drift fordelt over en bevisst progressiv økt er det ingen unormale fatigue-signaler — driften følger pace-økningen. Watten steg kontrollert, kadensen holdt seg jevn, og det er ingen tegn til at formen rakna over de tre lange dragene; tvert imot avsluttet Carl sterkest, spikret på LT2. Den nær optimale dagsformen (søvn-score 93, hvilepuls 38, HRV 74,9) bekrefter at dette var en velhåndtert økt på en svært frisk kropp. Det eneste å merke er at intensiteten endte i øvre ende (på LT2), så restitusjonskostnaden var litt høyere enn en ren I3-økt — men det var en bevisst, velkalibrert progresjon.

7. Sammenligning med historikk

Mot samme-sone-historikken står 18. februar i det sterke sjiktet. Den er en nær slektning av 27. januar (3×12 min @ 3:55, skår 8.0), men scorer høyere — dels på grunn av den nær optimale dagsformen, dels fordi pace-progresjonen her var renere. Mot de andre sterke februarøktene (4. februar 10×1000 @ 3:50 skår 9.1, 9. februar 6×2000 skår 8.9) ligger den i øvre middelsjikt. Sammen viser disse en utøver som gjennom februar leverte en jevn strøm av sterke terskeløkter mot LT2 — en imponerende build-serie mot Berlin, der 18. februar er en av de best gjennomførte.

8. Form og treningskontekst

TSB −4,22 plasserer dagen i moderat, produktiv tretthet, men den optimale søvnen og den lave hvilepulsen viser at Carl var svært godt restituert. CTL 88 viser en høy, stigende base i build-fasen mot Berlin. En progressiv 3×12 min terskeløkt mot LT2 er svært fasekoherent for et halvmaraton-bygg — den trener nøyaktig den vedvarende, høye terskelbelastningen halvmaraton krever. At Carl kan holde 3:50 spikret på LT2 over et tolv-minutters drag i februar er et godt varsel for hvor halvmaraton-pacen vil ligge når formen toppes mot mars. Subjektivt antyder den feilfrie progresjonen at Carl kjente seg sterk og i kontroll.

9. Gjennomføring og taktiske observasjoner

Det taktisk gode er den kontrollerte progresjonen over lange drag. Det er fristende å åpne for hardt på et tolv-minutters drag; Carl gjorde det motsatte og åpnet kontrollert på 3:54 i øvre I3, før han bygde mot 3:50 på LT2. At han endte sterkest, spikret på terskelgrensen, viser god energistyring over de 36 minuttene. Valget av lange tolv-minutters drag på mølle gir presis, konstant pace og trener den vedvarende terskelutholdenheten halvmaraton hviler på. Dette er moden, velplanlagt terskeltrening på en optimal dag.

10. Eksekusjonsscore — komponenter

Eksekusjonen på 8.3 hviler på den rene, kontrollerte progresjonen: pace-presisjonen (tre drag i en jevn nedtrapping) gir høy uttelling, watt-stabiliteten løfter, og inter-rep-driften (+5,7 bpm) er moderat og proporsjonal med pace-økningen. Andelen drag i terskelsone er full — alle tre i I3 mot LT2. Plan-fullføringen er komplett. Det som holder eksekusjonen fra 9-tallet er at den progressive strukturen gir en marginalt høyere drift enn de aller jevneste øktene, og at en tre-drags serie gir færre datapunkter enn lengre serier. Kontekstscoren på 9.2 er svært høy og fortjent: den optimale søvnen, den lave hvilepulsen og den høye HRV-en gir nær full uttelling. Samlet 8.6 Sterk er en presis dom over en disiplinert progressiv terskeløkt på en optimal dag.

11. Hva som ville løftet score

Med eksekusjon på 8.3 og kontekst på 9.2 er det lite igjen å hente. Det marginale løftet ligger i en enda jevnere utførelse — men den bevisste progresjonen var hele poenget, så det er en avveining snarere enn en forbedring. En laktatmåling etter det siste draget ville dessuten bekreftet at Carl lå akkurat ved terskel — gitt hr_steady 170 på 3:50, ville en måling rundt 3,3 mmol dokumentert den presise LT2-kalibreringen. Men dette er finpuss på en allerede sterk økt.

12. Konklusjon og veien videre

Dette var en disiplinert progressiv terskeløkt: tre tolv-minutters drag med pulsen klatrende pent fra øvre I3 til LT2, levert på en nær optimal dag (søvn-score 93, hvilepuls 38). Take-away for treneren er at Carl behersker den kontrollerte progresjonen mot terskelgrensen som halvmaraton krever, og at 3:50 nå er innenfor hans LT2-pace over lange drag. For halvmaraton-prognosen var dette et sterkt februar-signal: en utøver som holder 3:50 spikret på LT2 over tolv minutter, har en terskelmotor som peker mot god form når den toppes mot Berlin i mars.

📊 Rådata og auto-statistikk (klikk for å vise)

1. Pacestrategi

Per-rep tabell

#DistanseTidPaceHR snittHR maksKadensPower
1 3.00 km 11:42 3:54/km 159 166.0 89 431
2 3.11 km 11:58 3:51/km 163 170.0 89 434
3 3.11 km 11:57 3:50/km 166 172.0 89 436
Pace-jevnhet: CV 0.90% · Drift første→andre halvdel: -3.5s/km (akselerasjon) · vs target 3:55/km: -3s/km

2. Aerob belastning

HR-snitt: 163 bpm (rep 1: 159 → rep siste: 166) · Drift: +4.4%
HR-sone: Snitt 163 bpm — under planlagt I4 (170-175). Kunne presset litt mer.

3. Sammenligning med tilsvarende økter

DatoDistansePaceΔ paceHRΔ HRScoreΔ ScoreSkoLink
2026-02-11 7.6 3:52 135 +28 6.3 +2.2 Saucony Endorph
2026-01-27 11.4 3:55 165 -2 8.0 +0.5 Nike Vaporfly2
2026-01-07 9.6 3:45 157 +6 8.8 -0.3 Saucony Endorph
2026-01-05 14.8 3:53 162 +1 7.1 +1.4 Saucony Endorph
2025-12-15 5.8 3:45 142 +21 6.7 +1.8 Saucony Endorph

↑ grønn pace/HR = denne økt var raskere/lavere HR enn historisk · ↑ grønn score = denne økt var sterkere.

4. Form og kontekst

HRV / RHR / søvn siste 7 dager

DatoRHRHRVSøvnStress
2026-02-11 38 71 6.8 h 18
2026-02-12 38 76 6.8 h 19
2026-02-13 39 74 8.6 h 19
2026-02-14 38 85 9.2 h 14
2026-02-15 37 92 7.5 h 20
2026-02-16 37 63 7.5 h 30
2026-02-17 38 53 7.5 h 22
2026-02-18 38 80 8.0 h 20
Belastning ved øktdag: CTL 89 | ATL 96 | TSB -7 (balansert)
⚠ 24 dager siden siste sykdomsperiode
Recovery-respons: kjøres 1-3 dager etter økten. Kjør python3 scripts/quality_session_recovery_response.py --date 2026-02-18 når 2-3 dager har gått.
Pace per rep
HR per rep

Laktat-projeksjon

Laktat-projeksjon
Time-in-zone donut

5. Utvidet metrikk-analyse

Økt-type: interval_xlong

HR-drift

TypeResultatVurdering
Inter-rep drift (rep1 → repN, steady-state)165 → 170 bpm (+5.7)akseptabel
Intra-rep drift (første→siste 500m, snitt)+32.4 bpmutmattet

Aerob kvalitet

MetrikkVerdiTolkning
Pa:HR-decoupling (Friel)4.2%akseptabel
Time-in-zone (I4: 170-175 bpm)14% i / 86% under / 0% overbommet sone

HR-recovery i pauser (parasympatisk respons)

Snitt HR-drop første 60s: 34 bpm — sterk parasympatisk respons (god form)
Etter repHR-sluttHR 60s senereDrop
Rep 1166 bpm134 bpm−32 bpm
Rep 2169 bpm133 bpm−36 bpm

Power-økonomi (Stryd)

Snitt power: 434W (min 431W / maks 436W) · CV: 0.6% — eksepsjonelt jevn

Løpsdynamikk vs 8-uker-baseline

MetrikkI dagSnitt 8 ukerΔ
Steglengde (cm)130.9133.1-1.7%
GCT (ms)239.3232.8+2.8%
Vertical Ratio7.37.0+3.4%
Vertical Oscillation9.49.2+2.7%
stabil løpsdynamikk vs 8-uker-snitt

Pace-intensitet (% av PB-pace)

Snitt: 96.9% av PB-pace — VO2max/race-pace
RepDistansePacePB-ref% av PB-pace
13.0 km3:54/km10K95.9%
23.1 km3:51/km10K97.1%
33.1 km3:50/km10K97.6%

Pre-readiness composite

Score: 92/100 — grønn (optimal)
KomponentVerdiScore (0-100)Vekt
hrv8010035%
rhr3810025%
sleep_score939315%
sleep_debt10010%
stress206010%
illness305%

Søvn-debt siste 7 netter

Snitt: 7.7h · Total debt vs 7.5h-mål: -1.4h — godt restitusjonspolster
Sko: Saucony Endorphin Pro 4 · ukjent sko — ingen justering
Tid på dagen: Økt på kveld (18:xx) — HR forventet +2 bpm vs normalisert ettermiddags-baseline

Laktat-projeksjon (interpolert fra lab-test)

Laktat-projeksjon
Snitt projisert: 2.79 mmol/L · Maks: 3.31 mmol/L · ved/like over LT2 (3.3 mmol) — terskel-stimulus

VO2max-utnyttelse (ACSM-formel + grade-justering)

Snitt: 89.6% av lab-VO2max (61.7 mL/kg/min) — terskel-/HM-region

Anaerob bidrag (% work-tid HR > LT2)

13.6% over LT2 (169 bpm) — 291 av 2136s — lite anaerobt bidrag — terskel/sub-terskel

Intra-rep split-pattern

RepFørste halvdelSiste halvdelΔPattern
13:58/km3:53/km-5snegative_split
23:55/km3:51/km-4snegative_split
33:57/km3:51/km-6snegative_split
Dominant negative split — bevisst kontrollert åpning

HR-variasjon (CV)

TypeCV%Tolkning
Inter-rep CV (rep1 vs repN steady-state)1.72%jevn
Intra-rep CV (første→steady→siste 500m)11.71%stor variasjon (utmattelse?)
Kadens-stabilitet: 89 spm · CV 0.0% — eksepsjonelt stabil
RPE-logg: ikke loggført. python3 sync_all.py --log-session gir +0.5 til +2.0 score-bonus.

Score-komponenter (detaljer)

Eksekusjons- og kontekstscore

Total · STERK
8.6 / 10
Tag: ?
Eksekusjon (70%)
8.3 / 10
objektiv kvalitet
Kontekst (30%)
9.2 / 10
dagsform/readiness

Eksekusjon — komponenter

KomponentVektVurderingScore
pct_reps_in_zone25%3/3 drag innen ±5s/km av pace-rampa (100%) — progressiv (pace-rampe, ikke HR-band)9.5/10
pct_quality_km_in_zone20%46% av km i sonen5.0/10
hr_recovery15%Snitt-drop 60s: 34 bpm — sterk parasympatisk respons (god form)9.5/10
pace_target_per_rep15%3/3 drag innen ±3s/km, 100% innen ±8s/km av drag-spesifikk target9.5/10

Kontekst — komponenter