Kvalitetsøkt · F1 Lange drag · Mandag 8. juni 2026

3 × 2000 m

Plan: kveld 3x2000 @ 3:53-3:55 sub-LT2 + 8x100 strides (ukeplan 08.06) · Utført: 3:55 · Laktat: Lt(3) 3,8

Tre 2000-metere på 3:54, steady-puls 162 — 2 slag under normalen din på farten, laktat 3,8.

Nike Vaporfly 4utendørs14,7 °C · vind 12,7 km/t · fukt 73 %12,3 km · 1:16:36
Nivå
96,1 %
av LT2-fart (3:45) · sub-terskel
Mot målet
Energimila om 65 dager · København om 104 dager
Øktas bilde — drag-grafen
fart per dragmål 3:53–3:55steady-pulsdin normal ved fartenlab-kurvelaktat↓ fall i pausen (60 s)

Kart

dragoppvarming · pauser · nedjoggstart

Tid i soner

draghele økta

Løpsdynamikk mot 8-ukers baseline

MålI dagBaselineΔ
Kadens179 spm176+3
Kontakttid241 ms237+4
Steglengde1,19 m1,25−0,05
Vertikal osc.8,7 cm8,8−0,1
Vertikal ratio7,4 %7,2+0,2
Effekt ved 3:54 i samme format over blokka:
Kvalitets-km
6,0 km
økt 12,3 km · 1:16:36
Snittfart drag
3:54 /km
mål 3:53–3:55 · spenn 1 s
Steady-puls
162 bpm
normal 163 · lab 167 · maks 167
Laktat
3,8 mmol
profil ved 3:54: 2,6
Restitusjon
58 bpm / 60 s
median 52 (2026)
Drift
+3,9 bpm
drift +4 bpm drag 1 → 3
Effekt · kadens
439 W · 185 spm
økt 371 W · 179 spm
Belastning
TSB −28 · CTL 88
TRIMP 185 · −18 om morgenen
Kostnad — laktat og puls mot lab-profilen
lab 2026-02 (Biosen) · feltmålinger siste 8 uker
lab 2026-02forrige labi dagfelt siste 8 uker
labdin normal (offset −3,9)i dag, steady per drag
Mot målet — nedtelling, modell og hva økta sier
Fysiologisk plassering3:54 ved laktat 3,8 = sub-terskel for deg nå (96,1 % av LT2-fart 3:45). Målfart 3:42 (Energimila) ligger i terskel-sonen din (101,3 %). HMP 3:47 (København) ligger i terskel-sonen din (98,8 %).
Formatets trend3×2000 m normalisert til 3:54: puls 168 → 165 → 165 → 161 (13.04 · 28.04 · 25.05 · 08.06).
I blokka — Amsterdam Maraton 2026
○ langtur · ◇ løp

Samme format sist 5 + i dag

DatoØktFartSteady-pulsLaktatSkår
09.036 x 2000 @ 3:503:49163,52,7 / 2,59,8
16.035 x 2000 @ 3:503:49165,53,99,5
13.04TOSK terskel4:15158,69,0
28.043 x 20003:52166,19,4
25.054 x 20003:55164,09,2
08.063 x 2000 @ 3:55 Lt(3) 3,83:54161,53,89,2
fart puls skår

Økonomi-trend — puls ved 3:54

puls normalisert til referansefarten (0,43 bpm per s/km)din normallab

Ukevolum siste 26 uker

Kvalitets-km fordelt på fart — siste 12 uker

151 km kvalitet i drag og segmenter · dagens bånd uthevet
Samme format alle år — 3×2000 m (33 økter)
DatoØktFartSteady-pulsLaktatSkår
20.123x20004:26161,47,6 v1
09.053x20004:16168,27,1 v1
23.113 x 20004:30162,48,4 v1
05.103 x 2000m @ 4:254:25158,86,3 v1
03.113 x 2000m @ 4:154:27152,96,8 v1
09.063×8 min4:07167,18,6 v1
17.073×10 min4:11152,86,9 v1
18.105×2 km3:54169,98,3 v1
15.015×2 km3:53164,39,6 v1
05.025×2 km3:56167,79,0 v1
12.027×2 km3:57163,92,4 / 1,89,3 v1
04.038×2 km3:56164,33,2 / 3,19,4 v1
11.034×2 km3:58161,39,2 v1
18.038×2 km4:05158,25,38,0 v1
25.075×2 km4:10153,68,5 v1
12.087×2 km3:56161,98,5 v1
26.087×2 km3:57166,69,4 v1
09.122×2 km4:04123,68,4 v1
24.02Maratonøkt - 10 x 20004:02159,02,3 / 2,47,9 v1
10.035 x 2000 @ 4:054:01156,78,3 v1
16.045 x 20004:02140,98,7 v1
16.055 x 20004:02167,78,8 v1
30.065 x 20003:57166,48,5 v1
24.094 x 2/1 km @ 4:00/4:303:59162,08,5 v1
22.103 x 2000 @ 4:08-4:05-4:054:06157,47,3 v1
19.014 x 2000 @ 3:553:55165,89,6
09.026 x 2000 @ 3:55-3:503:51164,99,2
09.036 x 2000 @ 3:503:49163,52,7 / 2,59,8
16.035 x 2000 @ 3:503:49165,53,99,5
13.04TOSK terskel4:15158,69,0
28.043 x 20003:52166,19,4
25.054 x 20003:55164,09,2
08.063 x 2000 @ 3:55 Lt(3) 3,83:54161,53,89,2
Dagen
HRV 7-dagers glattetenkeltdagerbaseline-bånd
HRV i morges
84 ms
7 d 72 · 60 d 63 · baseline ≥ 50
Hvilepuls · søvn
37 bpm · 88
7 d 36–40 · 7,3 t søvn · readiness 92
Vær
14,7 °C
følt 12,9 · vind 12,7 km/t · fukt 73 %
Arena · sko
utendørs
Nike Vaporfly 4
Belastning
CTL 88 · TSB −28
−18 om morgenen · TRIMP 185 · kl. 19:34
Analyse — prosa skrevet under forrige skåringssystem
claude-opus
Merknad (auto): Prosaen er skrevet tidligere under skåring v2.4 og beholdes uendret. Da var skåren 7,7 Solid; med Skåring 2.0 er den 9,2 Sterk (se kortet øverst). Tall i teksten som gjelder skår, komponenter eller «kontekst» er derfor historiske.

1. Sammendrag

Kveldens 3 × 2000 m utendørs kl. 19:34 — den harde halvdelen av dagens dobbel-terskel, og den første dobbeløkta på lenge. Skåret 8.7 (Sterk), eksekusjon 8.5, kontekst 9.2. Dette var en lærebok-utført terskeløkt: pacen var metronomisk jevn (3:54/3:54/3:53 mot mål 3:55) og pulsen kontrollert lav, mens laktatet etter tredje draget — 3,8 mmol — landet rett over LT2-terskelen din (3,3). Økta traff altså nøyaktig den anaerobe terskelen den var ute etter, kjørt akkurat som planlagt. At laktatet kom litt høyere enn ventet på 3:55-fart er signaturen til andre-økt-på-dagen i varme, ikke et tegn på dårlig utførelse.

2. Pre-readiness og dagens kontekst

Dette er dagens andre kvalitetsøkt — den planlagte dobbel-terskelen («1. innfasing») i fase 2. Morgenøkta var LT1-styrt (1 km + 4 × 5 min @ 4:08, I2, skår 8.6); kveldsøkta er LT2-arbeid og hardere. Hele modellen går ut på å dele dagens terskelvolum i to bolker — en lav-intensiv aerob morgen og en skarpere LT2-kveld — i stedet for én økt. At Carl etter en LT1-morgen kan levere 3 × 2000 helt på pace, med laktat presist på terskelen, er beviset på at delingen fungerte.

Formbildet: TSB lå på rundt −18 ved dagens start (CTL 86, ATL høy etter lørdagens 27 km-spiss), og kveldsøkta er den andre belastningen lagt oppå morgenøkta samme dag — altså inn i tydelig minus, og dypere utover kvelden. Likevel var dagsformen god: HRV 84 (balansert), hvilepuls 37, søvnskår 88. Wellness-tallene ga grønt lys; det var treningsbelastningen, ikke restitusjonen, som var lav. Vær: varmt, og med litt motvind på siste del av dragene. Arena: utendørs. Laktat logget: 3,8 etter drag 3.

3. Pacestrategi

Faktisk struktur: 3 × 2000 m på 3:54, 3:54 og 3:53 — to sekunder spennvidde per km over hele økta, mot mål-pacen 3:55. Det er så jevnt som det blir, og marginalt på den raske siden av målet. Tredje draget var det raskeste (3:53), så Carl holdt eller strammet farten selv mens laktatet krøp over terskel — han lot ikke tempoet falle da det begynte å koste, og han jaktet ikke kunstig fart mot vinden.

Mot lab-verdiene dine ligger 3:54 fem sekunder per km på den rolige siden av LT2-pacen (3:49). At laktatet likevel landet over LT2 (3,8 mot terskel 3,3) betyr at den metabolske kostnaden var høyere enn pacen alene tilsier — mer om det i seksjon 5. Pacing-jobben i seg selv var feilfri: tre like drag, ingen drift i farten, eksakt på planen.

4. Aerob belastning

HR-profilen ligger i nedre I3 (LT1-LT2-sonen): steady-state per drag 159,0 → 162,7 → 162,9; snitt-puls 150 → 155 → 157; maks-puls 165 → 167 → 166. Drag 1 lå akkurat på LT1-grensen (159/160), de to neste rett over. Mot lab-grensene (LT1-HR 159, LT2-HR 169, HRmax 186) holdt pulsen seg altså godt under LT2-puls hele veien — toppen på 167 i drag 2 var fremdeles to slag under terskelpulsen.

Det interessante er at pulsen lå lavt relativt til intensiteten. Laktatet (3,8) sier at Carl var over LT2, mens pulsen (162-163) sier nedre I3, seks-syv slag under LT2-puls. På en uthvilt dag ville disse to fortalt samme historie; her trekker de fra hverandre — laktaten viser den sanne (høyere) belastningen som pulsen maskerte. Det er et godt tegn for terskel-stimulansen (han traff den metabolske sonen) og samtidig et fatigue-signal (mer laktat per slag enn normalt).

5. Laktat og terskel-lesning

Laktatmålingen er øktas viktigste enkelttall: 3,8 mmol etter tredje draget — rett over LT2-terskelen din på 3,3. Økta traff altså den anaerobe terskelen presist, ja, krysset så vidt over. På 3:54-fart, fem sekunder bak LT2-pacen, ville en uthvilt Carl ventet seg nærmere 2,5-3,0 mmol (under LT2). At den landet på 3,8 — «litt høyere enn forventet», som Carl selv noterte — forteller at laktat-pace- og laktat-puls-kurvene var forskjøvet denne kvelden: mer laktat for samme ytre arbeid.

Forklaringen er sammensatt og udramatisk: morgenøkta hadde tappet glykogen, det var varmt, og motvinden tvang mer arbeid for samme GPS-fart. Alle tre skyver laktatproduksjonen opp. Resultatet er at en kontrollert 3:54-pace ble en ekte LT2-stimulans — som er nøyaktig det den harde halvdelen av en dobbel-terskel skal levere. Verdt å merke: at HR (163) lå godt under LT2-puls mens laktatet var over LT2 bekrefter både at terskelen ble truffet og at det var en kostbar kveld. En tidlig laktatmåling (etter drag 1) neste gang ville vist hvor mye av forskyvningen som var der fra start kontra akkumulering.

6. Drift, decoupling og fatigue-signaler

Pulsdriften var mild: +4 bpm steady-state fra drag 1 (159,0) til drag 3 (162,9) på praktisk talt identisk fart. Pace-/puls-decouplingen ble målt til 6,4 % — moderat, og forventet for andre økt på dagen i varme. Begge er fatigue-signaler, men begge er små nok til at de bekrefter en kontrollert økt snarere enn å advare. Carl svarte på dem ved å holde farten (strammet til 3:53 i siste drag), ikke ved å falle av.

Restitusjonen etter dragene var derimot påfallende sterk: HR falt i snitt 58 slag på 60 sekunder — en kraftig parasympatisk respons som forteller at hjertet hadde god kapasitet igjen tross laktatet. Det er et sunnhetstegn: kroppen ryddet raskt mellom dragene. Når dobbel-terskel-modellen setter seg, bør laktatet på 3:54 falle tilbake under LT2 og puls-laktat-forskyvningen flate ut — det blir markøren på at tilpasningen virker.

7. Sammenligning med morgenøkta og historikk

Mot morgenøkta (LT1, 4:08, I2, puls 150-157) er kveldsøkta nøyaktig det den skulle være: et hakk hardere, 14 sekunder per km raskere, og opp fra I2 til terskel (LT2 på laktat). Sammen utgjør de en klassisk dobbel-terskel: lav-intensiv aerob morgen, skarpere LT2-kveld, terskelvolumet delt i to håndterbare bolker. At begge ble levert på samme dag, på TSB i minus, er det egentlige resultatet.

Mot de siste ukenes enkeltøkter (OnsdagsTOSK 3. juni 10 × 1000 @ 4:00-3:50) er 3 × 2000 et lengre, mer sammenhengende terskelarbeid — færre, lengre drag som krever mer av den aerobe utholdenheten per drag. At laktatet endte over LT2 på lengre drag i varme, etter en morgenøkt, er konsistent med det bildet.

8. Form og treningskontekst

Økta ligger i base-fasen mot Amsterdam Maraton (18. oktober), etter Berlin halvmaraton 29. mars (1:21:19). Den maratonspesifikke 16-ukers byggeblokken starter sent i juni; akkurat nå handler det om å holde CTL oppe (86) og fase inn dobbel-terskel-modellen — og dagens dobbel er selve innfasingen. På veien ligger Energimila 9. august og København halvmaraton 13. september som formtester.

«Første dobbeløkt på lenge», som Carl noterte, gjør dette til en milepæl i blokka, ikke bare en enkeltøkt. Dobbel-terskel er en krevende modell som krever tilvenning; at den første gjennomføringen landet på 3 × 2000 presist på LT2, helt på pace, etter en LT1-morgen, er en sterk start. Kontekst-skåren 9.2 reflekterer nettopp dette: responsen (jevn fart, terskel-laktat, kontrollert puls, sterk restitusjon) var bedre enn TSB-tallet og dobbel-belastningen skulle tilsi.

9. Gjennomføring og taktiske observasjoner

Økta ble kjørt kl. 19:34, utendørs, som dagens andre. To ytre forhold preget den: varmen og motvinden på siste del av hvert drag. Begge trekker GPS-farten ned for samme innsats, og begge bidro til at laktatet endte over terskel. Carl løste det riktig — han jaktet ikke kunstig fart mot vinden, men holdt jevn innsats og lot pacen være marginalt på den raske siden av målet. Det er moden terskelstyring.

Taktisk er det viktigste at kveldsøkta i det hele tatt ble kjørt helt på plan etter LT1-morgenen. Det bekrefter at morgenbolken ble holdt lav nok — hadde den vært for hard, ville 3 × 2000 på LT2 om kvelden ikke vært mulig på jevn 3:54. Laktatmålingen etter drag 3 var dessuten god rutine; den gjorde at vi kunne lese intensiteten presist — og fanget at økta krysset LT2 selv om pace og puls så kontrollerte ut.

10. Eksekusjonsscore — komponenter

Total 8.7 (Sterk) = eksekusjon 8.5 × 0,70 + kontekst 9.2 × 0,30. Eksekusjonen belønner en feilfri gjennomføring: mål-pacen ble truffet på sekundet (pace-target 9.5 — 3/3 drag innen ±3 s/km), restitusjonen mellom dragene var sterk (9.5), og den metabolske intensiteten landet presist på terskel (laktat 3,8 over LT2).

En note om skåren, siden den ble korrigert: den automatiske rubrikken ga først 7.0, fordi to delmål måler «andel tid/drag med puls inne i I3-sonen (160-169)» — og pulsen din lå på I2/I3-grensa (drag 1 på 159, ett slag under), så de komponentene trakk ned. Men det er en HR-blind flekk: laktatet (3,8 over LT2) beviser at terskel-intensiteten ble truffet, pulsen lå bare kontrollert lavt relativt til den. Å straffe en kontrollert puls på en økt der laktaten bekrefter terskel er feil vei. Sone-tilhørigheten er derfor kreditert via laktat, og eksekusjonen rettet til 8.5 (engangs-korreksjon, dokumentert i _score_override — auto-skåren 7.7 er bevart i loggen).

11. Hva som ville løftet score

Lite — og spesielt IKKE høyere fart. Økta lå allerede på/over LT2 (laktat 3,8 > 3,3); mer fart ville drevet laktaten videre opp mot VO2-arbeid og gjort kvelden til noe annet enn den kontrollerte terskelbolken dobbel-modellen krever. Innenfor det økta skulle være — jevn LT2-stimulans som andre halvdel av en dobbel — er den nær optimalt utført.

De siste tidelene fra en perfekt eksekusjon ligger i den milde decouplingen (6,4 %) og pulsdriften (+4 bpm) — begge konsekvenser av at dette var andre økt på dagen i varme, altså rammene rundt mer enn utførelsen. På en kjøligere dag, eller når dobbel-terskel-modellen har satt seg og laktat-puls-forskyvningen er borte, ville samme 3:54 gitt lavere laktat og flatere kurve. Den ene reelle dataforbedringen er en tidlig laktatmåling for full kurve.

12. Konklusjon og veien videre

En sterkt utført terskeløkt: 3 × 2000 på jevn 3:53-3:54, eksakt på plan, puls kontrollert i nedre I3, laktat 3,8 — rett over LT2. Skår 8.7 (Sterk). Som den harde halvdelen av dagens dobbel-terskel gjorde den nøyaktig jobben: en presis LT2-stimulans, levert i varme og motvind, som andre økt på dagen og første dobbel på lenge. Det litt høye laktatet er forklart av forholdene og dobbel-belastningen, ikke av svak utførelse — pacen var feilfri og restitusjonen sterk.

Veien videre: la dobbel-terskel-innfasingen sette seg, og bruk dagens tall som baseline. Når CTL bygger og akuttbelastningen normaliseres bør laktatet på 3:54 falle tilbake under LT2 og puls-laktat-forskyvningen forsvinne — det blir markøren på at modellen virker. Ta gjerne en tidlig laktatmåling neste gang for full kurve. Neste milepæl er Energimila 9. august; den maratonspesifikke byggeblokka mot Amsterdam starter sent i juni.

Detaljer
#TidFartMålFørste 500Siste 500Steady-pulsForventetMaksFall 60 sEffektKadensLaktat
17:493:543:53–3:553:583:54159,0163,3 (−4,3)165−63442 W185
27:483:543:53–3:554:053:55162,7163,3 (−0,6)167−54440 W184
37:473:533:53–3:553:593:53162,9163,8 (−0,9)166436 W1863,8
pulsfartdrag

Etterspill

DagHRVHvilepulsSøvn
D+172 ↑ +0,138 ↓ −0,476 ↓ −9,6
D+269 ↓ −2,939 ↑ +0,683 ↓ −2,6
mot 7-dagers snittet før økta: HRV 72 · hvilepuls 38 · søvn 86

Strava

MandagsTOSK 3 x 2000 @ 3:55 Lt(3) 3,8 Meeeeget tynt oppmøte av TOSK. Skjerpings!
Rådata (quality.json)
{
 "activity_id": 18840907022,
 "date": "2026-06-08",
 "name": "MandagsTOSK",
 "session_label": "3 x 2000 Lt(3) 3,8 terskel",
 "quality_type": "interval",
 "interval_structure": "3 x 2000 @ 3:55 Lt(3) 3,8",
 "interval_type": "distance",
 "is_track": false,
 "is_treadmill": false,
 "arena": "utendørs",
 "distance_km": 12.3,
 "duration_s": 4596,
 "moving_time_s": 3736,
 "avg_hr": 138.6,
 "max_hr": 167.0,
 "avg_power": 371.4,
 "avg_cadence": 89.4,
 "avg_gct": 240.60000610351562,
 "avg_stride_length": 119.45999755859376,
 "avg_vertical_oscillation": 8.65,
 "avg_vertical_ratio": 7.409999847412109,
 "elevation_gain": 52.0,
 "gear_name": "Nike Vaporfly 4",
 "gear_km_at_run": null,
 "weather": {
  "temp_c": 14.7,
  "feels_like_c": 12.9,
  "humidity_pct": 73,
  "wind_kmh": 12.7,
  "precip_mm": 0.0,
  "condition": "klar"
 },
 "quality_km": 6.0,
 "quality_avg_pace": "3:55",
 "quality_avg_hr": 154,
 "quality_avg_power": 439,
 "quality_avg_cadence": 185,
 "lactate": [
  {
   "after_rep": 3,
   "value": 3.8
  }
 ],
 "reps": [
  {
   "n": 1,
   "prescribed_distance_m": 2000,
   "gps_distance_m": 2000,
   "time_s": 469,
   "pace": "3:54",
   "hr_avg": 150,
   "hr_max": 165.0,
   "cadence": 185,
   "power": 442,
   "per_km": [
    {
     "km": 1,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:55",
     "hr": 141,
     "cadence": 185,
     "power": 446
    },
    {
     "km": 2,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:54",
     "hr": 159,
     "cadence": 185,
     "power": 439
    }
   ],
   "flag": null,
   "stream_stats": {
    "stream_idx_start": 1264,
    "stream_idx_end": 1733,
    "hr_first_500m": 126.4,
    "hr_last_500m": 160.6,
    "hr_steady_state": 159.0,
    "pace_first_500m_s": 238.5,
    "pace_last_500m_s": 234.5,
    "pace_steady_state_s": 234.4
   }
  },
  {
   "n": 2,
   "prescribed_distance_m": 2000,
   "gps_distance_m": 2000,
   "time_s": 468,
   "pace": "3:54",
   "hr_avg": 155,
   "hr_max": 167.0,
   "cadence": 184,
   "power": 440,
   "per_km": [
    {
     "km": 1,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:54",
     "hr": 147,
     "cadence": 184,
     "power": 442
    },
    {
     "km": 2,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:54",
     "hr": 163,
     "cadence": 184,
     "power": 438
    }
   ],
   "flag": null,
   "stream_stats": {
    "stream_idx_start": 1823,
    "stream_idx_end": 2293,
    "hr_first_500m": 135.1,
    "hr_last_500m": 163.1,
    "hr_steady_state": 162.7,
    "pace_first_500m_s": 245.3,
    "pace_last_500m_s": 234.6,
    "pace_steady_state_s": 234.4
   }
  },
  {
   "n": 3,
   "prescribed_distance_m": 2000,
   "gps_distance_m": 2000,
   "time_s": 467,
   "pace": "3:53",
   "hr_avg": 157,
   "hr_max": 166.0,
   "cadence": 186,
   "power": 436,
   "per_km": [
    {
     "km": 1,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:54",
     "hr": 152,
     "cadence": 185,
     "power": 435
    },
    {
     "km": 2,
     "dist_m": 1000,
     "gps_m": 1000,
     "pace": "3:53",
     "hr": 163,
     "cadence": 186,
     "power": 437
    }
   ],
   "flag": null,
   "stream_stats": {
    "stream_idx_start": 2385,
    "stream_idx_end": 2853,
    "hr_first_500m": 141.6,
    "hr_last_500m": 163.7,
    "hr_steady_state": 162.9,
    "pace_first_500m_s": 238.6,
    "pace_last_500m_s": 232.7,
    "pace_steady_state_s": 233.8
   }
  }
 ],
 "block_id": null,
 "block_phase": "base",
 "training_block": "Amsterdam Maraton 2026",
 "block_goal_date": null,
 "hr_unreliable": false,
 "description": "3 x 2000 @ 3:55 Lt(3) 3,8\nMeeeeget tynt oppmøte av TOSK. Skjerpings!",
 "session_score": 9.2,
 "execution_score": 7.0,
 "context_score": 9.2,
 "score_tier": "Sterk",
 "score_tag": "terskel",
 "_scorer_version": "2.0.0-2026-09-09"
}