| # | Distanse | Tid | Pace | vs target | HR steady | HR siste 500m | REST HR | Split | Power | Laktat |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.00 km | 8:22 | 4:11/km | ↑ 4s | 156 | 156 | 91 −65 | ▼ neg | 399 | — |
| 2 | 2.00 km | 8:20 | 4:10/km | ↑ 5s | 156 | 155 | 87 −68 | ▼ neg | 407 | — |
| 3 | 2.00 km | 8:14 | 4:07/km | ↑ 8s | 157 | 158 | 118 −40 | ▼ neg | 410 | — |
| 4 | 2.00 km | 8:09 | 4:04/km | ↑ 11s | 155 | 156 | 95 −61 | ▼ neg | 412 | — |
| 5 | 2.00 km | 8:02 | 4:01/km | ↑ 14s | 157 | 158 | 97 −61 | ▼ neg | 417 | — |
| 6 | 2.00 km | 8:06 | 4:03/km | ↑ 12s | 157 | 157 | 100 −57 | ▼ neg | 412 | 🔴 2.3 |
| 7 | 2.00 km | 7:54 | 3:57/km | ↑ 18s | 160 | 160 | 108 −52 | ▼ neg | 419 | — |
| 8 | 2.00 km | 7:54 | 3:57/km | ↑ 18s | 162 | 162 | 109 −53 | ▼ neg | 419 | — |
| 9 | 2.00 km | 7:51 | 3:55/km | ↑ 20s | 161 | 164 | 120 −44 | ▼ neg | 419 | — |
| 10 | 2.00 km | 7:53 | 3:56/km | ↑ 19s | 165 | 165 | 163 −2 | ▼ neg | 417 | 🔴 2.4 |
| 2025-02-22 | Langtur 34 km | 4:12/km | 154 bpm |
| 2025-02-19 | 8 x 1000 terskel | 3:50/km | 152 bpm |
| 2025-02-18 | 6 x 6 min terskel | 4:00/km | 132 bpm |
| 2025-02-16 | Langtur 24 km | 4:08/km | 157 bpm |
| 2025-02-14 | 3 x 10 x 45/15 høy terskel | 3:52/km | 151 bpm |
Dette var den dypeste kvalitetsdagen i hele blokken, og pre-readiness bar preg av det. Training Readiness lå på 46 (LOW) — det laveste i batchen. HRV-snittet over 13 dager var fortsatt 67,9 ms med BALANCED-status, men trenden var fallende. Hvilepuls 41, søvn 6 timer 47 minutter (score 81, «POSITIVE_CONTINUOUS»), stress-snitt 19. Body Battery ladet fra 29 til 90. Headline-tallene er ikke alarmerende, men Training Readiness på 46 fanget det belastningstallene roper ut.
For belastningen var ekstrem etter Carls vanlige standard: TSB dagen før −18,1 (CTL 90,8, ATL 108,9), og økten dro den ned til −27,4 (TRIMP 190,6) — den dypeste TSB-en i hele perioden. Etter Carls egne bånd er −18 til −27 produktiv overload, sub-3-territorium, ikke en advarsel om å hvile. Men det er den ytre kanten av det vinduet, og en 20 km maratonøkt på en slik dag er en betydelig dose. Vi er 85 dager etter Valencia (2:56:36, PB) og midt i den tyngste delen av London-bygget — uka etter nådde kvalitetsvolumet 30,8 km. Blokk-taggene «Terskel», «Innendørs bane» og «Langtur» fanger nøyaktig hva dette var: en lang maratonspesifikk kvalitetsøkt på bane. Ute var det 7,1 °C, følt 1, og kraftig vind på 28 km/t — banen ga kontroll over en økt der jevn pace var hele poenget. Sko: Adidas Adios Pro 4 med 116 km, godt innkjørt.
Planen sto i Strava-navnet og var en klassisk maraton-progresjon: 2 × 2000 @ 4:15, 2 × 2000 @ 4:10, 2 × 2000 @ 4:05, 4 × 2000 @ 4:00. Det Carl faktisk løp: 4:11 · 4:10 · 4:07 · 4:04 · 4:01 · 4:03 · 3:57 · 3:57 · 3:55 · 3:56. Progresjonen er ren — fra 4:11 i åpningen til 3:55–3:57 på de fire siste dragene — og Carl løp faktisk de raske avslutningsdragene et par sekunder under det planlagte 4:00-målet. Den eneste lille uregelmessigheten er drag 5–6 (4:01 så 4:03), en bagatellmessig vippebevegelse rundt 4:02-nivået før han tok det siste steget ned.
Med Valencia-PB-en på 2:56:36 ligger Carls maratontempo rundt 4:10/km. Pace-progresjonen i denne økten starter altså akkurat på maratontempo og dykker gradvis under det — de siste seks kilometerne på 3:55–3:57 ligger 13–15 sekunder raskere enn MP. Det er nøyaktig den typen «fra MP og litt under»-arbeid som bygger den spesifikke utholdenheten et maraton krever: kroppen lærer å holde maratontempo som en komfortabel base og å akselerere fra den uten å tippe over terskel.
Pulsbildet er kontrollert og stiger forsiktig med pacen. hr_steady gjennom de ti dragene: 156,8 · 156,5 · 157,0 · 155,4 · 157,9 · 157,6 · 160,2 · 162,1 · 161,0 · 165,2. Med LT1 på 159 og LT2 på 169 betyr det at Carl tilbrakte de seks første dragene i øvre I2 (rett under LT1), beveget seg inn i I3 fra drag 7, og toppet på 165 — fortsatt fire slag under LT2 — på det siste og raskeste draget. Snittpulsen for kvalitetsdelen var 156. Dette er en aerob økt med terskelberøring helt på slutten, ikke en terskeløkt i seg selv: Carl holdt seg under LT1 i over halvparten av dragene.
Inter-rep-driften fra første til siste drag er +8,4 bpm (156,8 → 165,2). For en jevn økt ville det vært mye, men her er det den planlagte progresjonen som gir driften — når du akselererer fra 4:11 til 3:55, skal hjertet stige. Det viktige er at det steg lite i forhold til pace-økningen: 16 sekunder per kilometer raskere ga bare 8 slag høyere puls. Det forteller om en svært effektiv aerob motor som tok pace-økningen nesten gratis.
Watt-profilen følger progresjonen jevnt: fra 399 watt i åpningen, gjennom 410–417 i midten, til 417–419 på de raske avslutningsdragene — en kontrollert klatring på cirka 20 watt over hele økten. Ved 74 kg gir det 5,4 W/kg i åpningen, opp mot 5,7 W/kg på slutten. Det jevne, gradvise watt-stiget bekrefter at progresjonen var styrt og ikke sprang løpsk. Kadensen klatret fra 178 spm i åpningen til 183–185 på de raske dragene — Carl løftet frekvensen for fartsøkningen, ikke steglengden, hvilket holder den mekaniske kostnaden lav over tjue kilometer. For en så lang kvalitetsøkt er den jevne mekanikken et godt tegn på at formen holdt hele veien.
Her er laktatmålingene gull verdt, fordi de gir et uavhengig fasit på belastningen som puls alene ikke kan. Lt(6) = 2,3 mmol ble målt etter drag 6 ved pace 4:03 og hr_steady 158 — solid sub-terskel. Lt(10) = 2,4 mmol ble målt etter drag 10 ved pace 3:56 og hr_steady 165 — fortsatt godt under LT2-laktatet på 3,3 mmol. Det avgjørende: laktatet steg bare 0,1 mmol mellom drag 6 og drag 10, til tross for at pacen økte med syv sekunder per kilometer og pulsen med syv slag. Det betyr at Carl aldri kom i nærheten av å akkumulere laktat — den aerobe clearancen holdt tritt med produksjonen hele veien. Det er den reneste mulige bekreftelsen på at de raske sluttdragene fortsatt var aerobe, ikke glykolytiske. For en maratonøkt er det akkurat signaturen man vil se: høy pace, lavt og flatt laktat.
Det eneste reelle fatigue-hensynet er kontekstuelt: økten ble lagt på TSB −18 og dro den til −27, så restitusjonskostnaden var høy selv om gjennomføringen var ren.
Mot samme-sone-historikken er 24. februar en av de mest omfangsrike øktene. De nærmeste naboene — 19. februar (8×1000 @ 3:50, skår 8.2), 18. februar (6×6 min, skår 8.5), 10. februar (15×1000 @ 4:00, skår 8.1) og 5. februar (12×1000, skår 8.5) — er alle terskeløkter med høyere snittpuls og kortere drag. 24. februar skiller seg ut ved å være lengre (20 km mot 8–15), roligere på snitt (HR 156 mot 150–160), og maratonspesifikk i formålet. Den hører egentlig til en annen kategori enn de øvrige: der de bygger terskelkapasitet, bygger denne maratonutholdenhet. At den scorer lavere (7.0 mot 8.1–8.5) er ikke fordi den var dårligere trening, men fordi den progressive, lange formen passer dårligere inn i en scoringsmal bygd for jevne terskelintervaller.
TSB −18 inn og −27 ut plasserer dette som den dypeste kvalitetsdagen i blokken. CTL 91 viser at den aerobe basen var høy og stigende — Carl bygde mot toppen av London-formen. En 20 km maratonøkt midt i den tyngste build-perioden er fasekoherent: dette er nøyaktig når man legger inn de lange, spesifikke maratonøktene som lærer kroppen å holde MP under tretthet. At Carl klarte å levere en ren progresjon med flatt laktat på en LOW-readiness-dag forteller at den aerobe motoren var robust selv dypt nede i tretthet. Det er et oppmuntrende signal — men også en påminnelse om at restitusjonen etter en slik dag må respekteres, særlig med kvalitetsvolumet på vei mot 30 km i uka.
Det taktisk modne her er disiplinen i åpningen. På en dag med dyp tretthet er det fristende å åpne for hardt; Carl gjorde det motsatte og la de to første dragene på 4:10–4:11, eksakt på maratontempo, før han gradvis bygde fart. Det er riktig maraton-tenkning: start på MP, akkumuler kilometer, og akselerer bare når kroppen har varmet opp og du vet du har det inne. At han la inn laktatmålinger etter drag 6 og drag 10 viser også en utøver som behandler kvalitetsøkter som tester — han samlet objektive data på hvor terskelen lå, ikke bare en følelse. Den lille pace-vippen på drag 5–6 er ubetydelig og endrer ikke at dette var en kontrollert, godt gjennomtenkt økt.
Eksekusjonen på 6.4 er der spenningen mellom tall og virkelighet ligger. Scoringssystemet behandler denne som en intervalløkt og måler inter-rep-driften (+8,4 bpm) og pace-variasjonen (4:11 til 3:55) mot et jevnhetsideal — og straffer begge. For en jevn terskeløkt ville det vært riktig; for en planlagt maratonprogresjon er det en feilmatch, fordi nettopp variasjonen er hensikten. Plan-fullføringen er komplett (ti drag i den planlagte progresjonen), og laktatdataene bekrefter at intensiteten var perfekt kalibrert, men disse veier ikke opp for driftstraffen i en intervall-mal. Kontekstscoren på 8.5 er høy og fortjent: den dype TSB-en, det høye kvalitetsvolumet og den ideelle fasekoherensen gir nesten full uttelling. Det er konteksten som løfter totalen fra eksekusjonens 6.4 opp til 7.0 Solid. Den ærlige lesningen er at 7.0 undervurderer øktens maratonspesifikke verdi — som maratonøkt var den utmerket; som generisk intervall scorer den middels.
Det meste her handler om klassifisering snarere enn utførelse. Hadde økten blitt scoret som en eksplisitt progressiv/maratonøkt — der den planlagte pace-rampen krediteres framfor å straffes som drift — ville eksekusjonen reflektert den faktiske kvaliteten og totalen ligget nærmere 8. Det er en kjent begrensning i systemet og noe å merke for treneren: progressive maratonøkter trenger sin egen scoringslogikk. Fysiologisk er det lite Carl kunne gjort bedre — laktatet på 2,3 og 2,4 er bevis på en nær perfekt kalibrert intensitet. Det eneste reelle fysiologiske hensynet er konteksten: en grunnere TSB ville gjort dosen mer bærekraftig, men den dype dalen var et bevisst og legitimt valg i build-fasen.
Dette var en mønstergyldig maratonøkt forkledd som en middels intervallscore. Tjue kilometer progressiv pace fra MP og under, med laktatet låst på 2,3–2,4 mmol hele veien, er nøyaktig det maratonbygget mot London trengte — og at Carl leverte det på den dypeste tretthetsdagen i blokken vitner om en robust aerob motor. Take-away for treneren er todelt: fysiologisk er dette en topptier maratonøkt som scoringsmalen ikke klarer å verdsette fullt ut, og systemmessig bør progressive maratonøkter få sin egen scoringslogikk. For MP-prognosen er signalet sterkt: en utøver som holder 3:55/km på 2,4 mmol laktat i februar, har et maratontempo med god margin — et lovende utgangspunkt for å forbedre Valencia-tiden når formen toppes.
| # | Distanse | Tid | Pace | HR snitt | HR maks | Kadens | Power |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.00 km | 8:22 | 4:11/km | 153 | 161.0 | 89 | 399 |
| 2 | 2.00 km | 8:20 | 4:10/km | 153 | 163.0 | 90 | 407 |
| 3 | 2.00 km | 8:14 | 4:07/km | 154 | 162.0 | 91 | 410 |
| 4 | 2.00 km | 8:09 | 4:04/km | 154 | 163.0 | 91 | 412 |
| 5 | 2.00 km | 8:02 | 4:01/km | 154 | 163.0 | 91 | 417 |
| 6 | 2.00 km | 8:06 | 4:03/km | 154 | 162.0 | 91 | 412 |
| 7 | 2.00 km | 7:54 | 3:57/km | 156 | 165.0 | 92 | 419 |
| 8 | 2.00 km | 7:54 | 3:57/km | 158 | 165.0 | 92 | 419 |
| 9 | 2.00 km | 7:51 | 3:55/km | 160 | 167.0 | 92 | 419 |
| 10 | 2.00 km | 7:53 | 3:56/km | 161 | 168.0 | 92 | 417 |
| Dato | Distanse | Pace | Δ pace | HR | Δ HR | Score | Δ Score | Sko | Link |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2025-02-18 | 11.0 | 4:00 | — | 132 | +24 | 8.5 | -1.1 | Nike Alphafly P | → |
| 2025-02-10 | 18.2 | 4:00 | — | 150 | +6 | 7.8 | -0.4 | Adidas Adios Pr | → |
| 2025-01-17 | 7.9 | 4:00 | — | 149 | +7 | 7.5 | -0.1 | Adidas Takumi S | → |
| 2025-01-08 | 17.9 | 4:00 | — | 149 | +7 | 8.3 | -0.9 | Adidas Takumi S | → |
| 2024-12-23 | 7.6 | 4:08 | — | 144 | +12 | 7.0 | +0.4 | Adidas Takumi S | → |
↑ grønn pace/HR = denne økt var raskere/lavere HR enn historisk · ↑ grønn score = denne økt var sterkere.
| Dato | RHR | HRV | Søvn | Stress |
|---|---|---|---|---|
| 2025-02-17 | 40 | 70 | 6.0 h | 20 |
| 2025-02-18 | 40 | 76 | 7.9 h | 21 |
| 2025-02-19 | 40 | 67 | 7.7 h | 23 |
| 2025-02-20 | 40 | 62 | 7.5 h | 21 |
| 2025-02-21 | 41 | 50 | 5.6 h | 29 |
| 2025-02-22 | 41 | 65 | 7.5 h | 23 |
| 2025-02-23 | 41 | 59 | 8.5 h | 24 |
| 2025-02-24 | 41 | 62 | 6.8 h | 19 |
python3 scripts/quality_session_recovery_response.py --date 2025-02-24 når 2-3 dager har gått.interval_short
| Type | Resultat | Vurdering |
|---|---|---|
| Inter-rep drift (rep1 → repN, steady-state) | 157 → 165 bpm (+8.4) | moderat fatigue |
| Intra-rep drift (første→siste 500m, snitt) | +20.8 bpm | utmattet |
| Metrikk | Verdi | Tolkning |
|---|---|---|
| Pa:HR-decoupling (Friel) | -1.5% | tightly coupled (god aerob form) |
| Time-in-zone (I3: 160-169 bpm) | 31% i / 69% under / 0% over | bommet sone |
| Etter rep | HR-slutt | HR 60s senere | Drop |
|---|---|---|---|
| Rep 1 | 153 bpm | 93 bpm | −60 bpm |
| Rep 2 | 159 bpm | 87 bpm | −72 bpm |
| Rep 3 | 160 bpm | 115 bpm | −45 bpm |
| Rep 4 | 160 bpm | 102 bpm | −58 bpm |
| Rep 5 | 161 bpm | 97 bpm | −64 bpm |
| Rep 6 | 159 bpm | 100 bpm | −59 bpm |
| Rep 7 | 162 bpm | 108 bpm | −54 bpm |
| Rep 8 | 163 bpm | 109 bpm | −54 bpm |
| Rep 9 | 165 bpm | 118 bpm | −47 bpm |
| Metrikk | I dag | Snitt 8 uker | Δ |
|---|---|---|---|
| Steglengde (cm) | 130.6 | 122.4 | +6.7% |
| GCT (ms) | 228.8 | 239.9 | -4.6% |
| Vertical Ratio | 6.5 | 7.1 | -7.8% |
| Vertical Oscillation | 8.7 | 8.6 | +1.2% |
| Rep | Distanse | Pace | PB-ref | % av PB-pace |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 2.0 km | 4:11/km | 5K | 89.1% |
| 2 | 2.0 km | 4:10/km | 5K | 89.4% |
| 3 | 2.0 km | 4:07/km | 5K | 90.5% |
| 4 | 2.0 km | 4:04/km | 5K | 91.6% |
| 5 | 2.0 km | 4:01/km | 5K | 92.8% |
| 6 | 2.0 km | 4:03/km | 5K | 92.0% |
| 7 | 2.0 km | 3:57/km | 5K | 94.3% |
| 8 | 2.0 km | 3:57/km | 5K | 94.3% |
| 9 | 2.0 km | 3:55/km | 5K | 95.1% |
| 10 | 2.0 km | 3:56/km | 5K | 94.7% |
| Komponent | Verdi | Score (0-100) | Vekt |
|---|---|---|---|
| hrv | 62 | 100 | 35% |
| rhr | 41 | 76 | 25% |
| sleep_score | 81 | 81 | 15% |
| sleep_debt | — | 78 | 10% |
| stress | 19 | 62 | 10% |
| illness | — | 100 | 5% |
| Rep | Første halvdel | Siste halvdel | Δ | Pattern |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 4:26/km | 4:10/km | -16s | negative_split |
| 2 | 4:21/km | 4:12/km | -9s | negative_split |
| 3 | 4:15/km | 4:03/km | -12s | negative_split |
| 4 | 4:11/km | 4:04/km | -6s | negative_split |
| 5 | 4:26/km | 3:58/km | -28s | negative_split |
| 6 | 4:26/km | 4:00/km | -27s | negative_split |
| 7 | 4:12/km | 3:55/km | -18s | negative_split |
| 8 | 4:14/km | 3:55/km | -19s | negative_split |
| 9 | 4:04/km | 3:55/km | -9s | negative_split |
| 10 | 4:24/km | 3:56/km | -27s | negative_split |
| Type | CV% | Tolkning |
|---|---|---|
| Inter-rep CV (rep1 vs repN steady-state) | 1.93% | jevn |
| Intra-rep CV (første→steady→siste 500m) | 7.75% | normal ramp-up + steady |
python3 sync_all.py --log-session gir +0.5 til +2.0 score-bonus.| Komponent | Vekt | Vurdering | Score |
|---|---|---|---|
| pct_reps_in_zone | 30% | Bare 4/10 reps i sonen — 40% | 4.5/10 |
| pct_quality_km_in_zone | 20% | Bare 20% av km i sonen | 3.0/10 |
| inter_rep_drift | 15% | +8 bpm rep1→repN | 5.5/10 |
| pa_hr_coupling | 15% | -1.5% decoupling — tightly coupled (god aerob form) | 9.5/10 |
| hr_recovery | 15% | Snitt-drop 60s: 57 bpm — sterk parasympatisk respons (god form) | 9.5/10 |
| pace_target | 15% | Snitt-pace 4:15 vs target 4:15 — diff 0s/km | 9.5/10 |