| # | Distanse | Tid | Pace | vs target | HR steady | HR siste 500m | REST HR | Split | Power | Laktat |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.00 km | 4:24 | 4:24/km | ↓ 24s | 142 | 142 | 143 −-1 | ▼ neg | 419 | — |
| 2 | 1.00 km | 4:20 | 4:20/km | ↓ 20s | 159 | 160 | 157 −3 | ▼ neg | 423 | — |
| 3 | 1.00 km | 4:21 | 4:21/km | ↓ 21s | 156 | 156 | 152 −4 | ▼ neg | 417 | — |
| 4 | 1.00 km | 4:23 | 4:23/km | ↓ 23s | 149 | 150 | 153 −-3 | ▼ neg | 412 | — |
| 5 | 1.00 km | 4:20 | 4:20/km | ↓ 20s | 147 | 148 | 154 −-6 | ▼ neg | 438 | — |
| 6 | 1.00 km | 4:19 | 4:19/km | ↓ 19s | 158 | 159 | 157 −2 | ▼ neg | 444 | — |
| 7 | 1.00 km | 4:19 | 4:19/km | ↓ 19s | 154 | 155 | 157 −-2 | ▼ neg | 436 | — |
| 8 | 1.00 km | 4:17 | 4:17/km | ↓ 17s | 156 | 156 | 161 −-5 | ▼ neg | 435 | — |
| 2023-04-02 | Paris Maraton 3:21:46 🗼🇨🇵 | —/km | 167.1 bpm |
| 2023-03-24 | 25 x 1 min terskel | 4:30/km | 141 bpm |
| 2023-03-22 | 6 x 6 min terskel | 4:33/km | 138 bpm |
| 2023-03-14 | Langtur 19 km | 4:14/km | 144 bpm |
| 2023-03-12 | 20 x 45/15 terskel | 4:08/km | 158 bpm |
TSB fra training_load_pre var +13.18 — den høyeste positive TSB-verdien i 2023 hittil. Det reflekterer to ukers Paris-taper (24. mars: TSB +4, race: ytterligere forbedring) etterfulgt av nesten ingen trening de åtte dagene etter Paris. ATL 60.02 er markant lavere enn CTL 73.2, en ATL/CTL-profil som typisk betyr svært friske bein.
Imidlertid sender de fysiologiske direktesignalene mer moderate signaler. HRV: 51 ms, 13-dagers-snitt 52.2 ms, trend "fallende". HRV 51 under snittet med fallende trend 8 dager etter et maraton er ikke overraskende — maratonstress produserer en HRV-depresjon som vanligvis tar 10–21 dager å normalisere fullt. Det er en viktig distinksjon mellom "friske bein" (TSB +13 indikerer dette) og "fullt restituert aerobsystem" (HRV 51 og fallende trend sier nei til det). Skjelettmuskulaturens energireserver er gjenoppladet fra taperperioden, men det parasympatiske nervesystemet og de hormonelle systemene (kortisol, IL-6, CRP) er fortsatt i post-maraton-respons. RHR 42 er stabil, en av Carls laveste standard-verdier.
Søvnen natten til var dårlig: 7 timer 1 minutt, søvnskår 64/100. For Paris-restitusjonsfasen er søvnkvalitet 64 under det Carl har vist de siste ukene (78–93). Kortisol-forhøyede nivåer post-maraton, kroppslig restitusjons-inflammasjon og mulig reise-/avslutningsstress kan alle bidra til dårlig søvn i de første dagene etter et stort race.
Kontekstscore 8.1 er sterk — den drives primært av TSB +13.18. Scoring-systemet "ser" friske bein og bedømmer konteksten positiv, selv om HRV og søvn peker mer forsiktig.
Sko: Saucony Endorphin Pro #2. Et karbonplatsko for utendørs terskelarbeid — Carl bruker ikke Alphafly i dag (muligens for å spare den til neste race-forberedelse), men Endorphin Pro er et solid karbonternativt.
8 drag, pace 4:24 → 4:20 → 4:21 → 4:23 → 4:20 → 4:19 → 4:19 → 4:17/km. Rep 1 er tregest (4:24) og rep 8 er raskest (4:17) — en svak men konsistent negativ split-profil: Carl åpner forsiktig og presser litt til mot slutten.
Pace-spann: 7 sekunder per km fra rep 1 til rep 8. Det er relativt jevnt for utendørs 1000m. Midtdragene (2–7) svinger 4:19–4:23/km — en midtre blokk uten dramatisk accelerasjon eller fall.
Sammenlignet med Paris-blokkens beste 1000m-pass (7. mars, snitt 4:22/km; 15. feb, 4:04–4:05): dagens snitt ca. 4:21/km er omtrent identisk med 7. mars. At Carl er tilbake på mars-terskel-pace 8 dager etter et maraton er et sterkt fysiologisk signal. Mange løpere bruker 2–3 uker på å komme tilbake til dette intensitetsnivået.
Paris-maraton-paceref: 3:21:46 over 42.6 km = 4:44/km gjennomsnittspace. Dagens terskelreps på 4:20/km er 24 sekunder per km raskere enn Paris-snittet — en rimelig terskelintensitet for post-Paris-treningsstimulus. For sammenligning: New York Marathon 3:09:02 (høst-mål) ville gi 4:29/km race-tempo; terskelarbeid 9 sekunder per km under NYC-marathon-pace i tidlig restitusjonsfase er god stimulering uten å overbelaste.
Carl tok en litt aggressiv tilbakekomst med 8 × 1000m på 8-dag-post-maraton, men holdt seg sub-LT1 konsekvent. Det er en klokt balansert aggresivitet — 8 drag, kontrollert intensitet, avsluttet med rep 8 på 4:17/km som sesjonens raskeste. Ingen tegn til at sesjonen skadet restitusjonsprosessen.
hr_steady per rep: rep1 142.7, rep2 159.6, rep3 156.0, rep4 149.4, rep5 147.8, rep6 158.2, rep7 154.0, rep8 156.0 bpm.
Rep 2 (159.6 bpm) er det eneste draget som overstiger LT1 (159). Alle øvrige reps er sub-LT1, med hr_steady i båndet 142–158. Det er I2-I3-grenseland for flertallet av dragene.
Variasjonen er usedvanlig: rep 1 (142.7) er 17 bpm lavere enn rep 2 (159.6) ved 4 sekunder per km lavere pace. Rep 4 (149.4) og rep 5 (147.8) er både tregere enn rep 6 (158.2) og lavere i HR. Det er ikke det klassiske progressive mønsteret — HR-svingningene reflekterer trolig at kroppen 8 dager post-maraton ikke har full kardiovaskulær konsistens. Det parasympatiske nervesystemet er ikke fullt restituert, og HR-responsen på identisk arbeid er mer variabel.
En viktig kontekst: Paris Marathon ble løpt 8 dager tidligere, og resultatet var 3:21:46. Det er Carls fjerde maraton (etter Oslo 2021, Trondheim 2021, Barcelona 2022, Valencia 2022) og et PR-løp fra hans perspektiv da. Kroppen bar 42.6 km maraton-stress. Muskelskader og inflammasjon fra 42 km løp er fortsatt i restitusjonsfase. HR-variansen over disse 8 dragene er delvis et restitusjonssignal: aerobsystemet svarer, men ikke ensartet.
For Carls LT-band: LT1 er 159 bpm. Reps 1 (142.7), 4 (149.4) og 5 (147.8) er 10–16 bpm under LT1 — tydelig sub-terskel. Reps 3 (156.0), 7 (154.0) og 8 (156.0) er 3–5 bpm under LT1. Rep 2 (159.6) er 0.6 bpm over. Rep 6 (158.2) er 0.8 bpm under. Sesjonen opererer konsistent i nedre del av I3-grenseland — sub-LT1 for det meste, men ikke langt fra.
Ingen laktat ble målt.
Power per rep: 419, 423, 417, 412, 438, 444, 436, 435 W. Snitt: 428 W.
Rep 5 og 6 er et interessant par: rep 5 (4:20/km, 438 W) og rep 6 (4:19/km, 444 W) er de kraftigste i sesjonen, med 6 W over rep 8 (435 W). Reps 3–4 er de laveste (412–417 W) og de midterste i paceordenen — en liten "dip" midt i sesjonen som ikke er uvanlig.
For 74 kg: 428 W snitt = 5.78 W/kg. Det er en god mekanisk output for utendørs post-maraton-reps. Sammenligning med 7. mars (411 W snitt): 17 W høyere i dag — muligens delvis Endorphin Pro vs. Alphafly-effekt (Stryd registrerer ekstern kraft; karbonplatkonstrast mellom sko kan påvirke 10–15 W).
Power-CV (412–444, spenn 32 W, ~7.5 %): moderat variasjon for utendørs løp — terrengvariasjon og eventuell vindeksponering bidrar.
HR-variansen (142–159 bpm) uten en klar progressiv oppadgående trend er det primære fatiguesignalet fra restitusjonsperspektiv. I en normal hvilt sesjon ville hr_steady typisk stige 3–5 bpm per rep over 8 drag. Her svinger det opp og ned, noe som reflekterer at kardiovaskulær respons er litt uforutsigbar post-maraton.
Power-drift fra rep 3–4 (midtre dip) og opp igjen til rep 5–6 er et interessant mønster — Carl presser mer i midtseksjonen og holder seg der mot slutten. Ingen klart negativ power-drift (rep 8 på 435 W er sterk), noe som viser at nevromuskulær kapasitet er tilstede.
Inter-rep-HR-variansen er i seg selv et drift-signal i post-maraton-kontekst: i en normalt hvilt sesjon vil hr_steady stige konsistent rep-for-rep. Her svinger det opp og ned, noe som reflekterer at det autonome nervesystemet ikke responderer ensartet på identisk belastning. Det er et fysiologisk kjennetegn på aktiv post-maraton-inflammasjonsrespons — ikke et rødt flag, men en bekreftelse på at full kardiovaskulær stabilitet er noen dager unna.
TSB +13.18 betyr at glykogen og muskler er godt ladet. HRV 51 og søvn 64 er de fatiguesignalene som begrenser — disse reflekterer det kardiovaskulære og hormonelle systemet som fortsatt er i post-maraton-restitusjon, ikke muskeltrøtthet.
Similar_sessions peker tilbake til pre-Paris-taper: 24. mars (4:30 snitt, Akseptabel), 22. mars (4:33 snitt, Solid), 12. mars (45/15, 4:08, Sterk). Dagens 4:21/km snitt er klart raskere enn taper-sesjonene og tilsvarende mars-form.
Historisk post-maraton-mønster: Carls lignende tilbakekomst-tidspunkt er ikke direkte tilgjengelig fra brevets similar_sessions, men 8 dager er en tidlig tilbakekomst for terskel-format. Valencia 2022 (3:14:23) ga trolig en lengre restitusjonsfase gjennom desember — Paris 2023 (3:21:46) er tilsvarende belastning men Carl ser ut til å returnere raskere.
Score-dynamikken over Paris-blokken er instruktiv: sesongen startet på Akseptabel-nivå i februar, nådde topp på 8.4 (12. mars) og returnerer til Akseptabel 8 dager post-maraton. Med 5.3 (10. apr, post-Paris) er Carl tilbake til starten av blokken nivåmessig, men med CTL 73 (vs. ~55 i februar) som fundamentet. Det er et positivt utgangspunkt for NYC-oppbyggingen.
Score 5.3 Akseptabel er passende for en første post-Paris-kvalitetsøkt. De neste 4–6 ukene vil score gradvis stige igjen etterhvert som HRV normaliserer og terskelintensiteten klatrer tilbake mot og over LT1.
Post-økt: ATL 66.54, CTL 73.97, TSB 7.43. TSB forblir positiv etter sesjonen. ATL begynner å bygge seg opp igjen fra de lave post-Paris-nivåene.
8 dager etter Paris (3:21:46) er Carl i tidlig restitusjonsfase. Standard treningsplanleggingens "en dag rolig per maratonkilometer" ville tilsi 42 dager total restitusjon — det er for konservativt for en erfaren løper, men det illustrerer at 8 dager er tidlig for intensiv terskelarbeid. Carl er 29 dager fra Tordenskioldløpet (9. mai, 10k tune-up), og NYC Marathon (5. november) er det store høst-målet. For NYC-oppbygging er det fornuftig å starte med lett terskelarbeid i april og gradvis øke volumet utover mai–juni. Restitusjonsmåneden april er ikke tapt — den er nødvendig.
Tordenskioldløpet 10k (9. mai) er 29 dager unna. En tune-up 10k på under 40 minutter ville indikert god form for NYC-blokken som starter deretter. Med Paris-blokkens terskelgrunnlag (CTL 73) intakt er det realistisk om HRV og TSB er i orden ved race-dag. Carls terskelform fra Paris-blokken (4:07/km enkeltdrag på 7. mars, 12 reps) gir et utgangspunkt — med normal restitusjon vil 10k-fart i 3:55–4:00/km-båndet være realistisk ved Tordenskiold.
HRV 13d fallende trend er den viktigste periodiseringsmerknaden: kroppen er i aktiv reparasjon, og det er OK å trene lett, men det er ikke et signal om å trykke til. Sesjonen i dag ser ut til å ha respektert det.
Første terskeøkt 8 dager etter Paris er en taktisk test: kan Carl løpe 4:20/km uten å forvrenge restitusjon? Pacebildet (4:17–4:24/km) og HR-dataene (7/8 reps sub-LT1) antyder at svaret er "ja, med forbehold". Sesjonen presset ikke over LT1 på noen systematisk måte, noe som indikerer at Carl holdt seg under full terskelintensitet.
Saucony Endorphin Pro #2 utendørs er et naturlig valg for 8-dagers-post-maraton-terskelarbeid. Carl sparer Alphafly til race-prep-sesjoner og legger ikke unødig karbonplate-slitasje på recovery-treningen. Det er god sko-forvaltning i en periode der sko-ferskhet til NYC i november er viktigere enn race-sko-kalibrering.
Next race: Tordenskioldløpet 10k (9. mai). 29 dager unna. Carl begynner en kort NYC-høst-blokk med en 10k tune-up som første milestep.
Total score 5.3 (Akseptabel) = eksekusjon 4.2 × 0.70 + kontekst 8.1 × 0.30 = 2.94 + 2.43 = 5.37.
Eksekusjonsscore 4.2 reflekterer at scoring-systemet forventer hr_steady over LT1 for flertallet av drag i en terskel-tagget økt. Med 7/8 drag sub-LT1 (og bare rep 2 marginalt over LT1 på 159.6 bpm) er terskelkomponentene lavt scoret.
I kontekst er 4.6 rimelig: sesjonen var ikke en full terskelstimulus — den var en post-maraton tilbakekomst med kontrollert intensitet. Den er akseptabelt gjennomført for formålet.
Kontekstscore 8.1: drevet av TSB +13.18. Trekker ned: HRV 51 (under norm), søvn 64.
For Solid (6.5+) ville hr_steady for reps 4–8 måtte nå 160–167 bpm konsekvent — det vil si at Carl presset til reell I3-terskelintensitet, ikke sub-LT1. Det ville krevd enten bedre restitusjon (2–3 uker post-Paris) eller høyere pace (4:05–4:12/km) der kroppen naturlig klatrer over LT1.
Pålitelig HRV over 60 ms (som på blokkens beste dager) og bedre søvn (85+) ville løftet kontekstscore, men endringen ville vært marginal (8.1 → 8.5 kontekst = +0.1 total). Realistisk neste terskeløkt med bedre HRV (>60) og søvn (>80) burde gi eksekusjonsscore 5.5–6.0 og total rundt 6.5 — Solid territory er tilgjengelig innen 2–3 uker.
10. april 2023: første terskeløkt 8 dager etter Paris 3:21:46. 8 × 1000m på 4:21/km snitt, sub-LT1 for 7/8 drag, TSB +13.18. Score 5.3 Akseptabel er riktig karakterisering for en tidlig restitusjonssesjon. Viktigste observasjon: Carl er funksjonelt tilbake på mars-terskel-pace 8 dager etter et maraton — det er en god restitusjonsindikator for NYC-blokken som venter.
Neste steg: fortsett rolig i 7–10 dager til (unngå to terskelsesjoner i løpet av restitusjonsperioden), la HRV normalisere over 60 ms, og begynn gradvis å øke terskelvolum og intensitet mot Tordenskioldløpet 10k (9. mai) og NYC-oppbyggingen. Bakkedrags-formatet debuterer allerede tre dager etter denne sesjonen (13. april, 2×10×40s motbakke) — en skånsom VO2max-stimulering som belaster kardiosystemet lettere enn flat terskelarbeid og er en klok restitusjonsstrategi.
| # | Distanse | Tid | Pace | HR snitt | HR maks | Kadens | Power |
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.00 km | 4:24 | 4:24/km | 142 | 146.0 | 177 | 419 |
| 2 | 1.00 km | 4:20 | 4:20/km | 156 | 164.0 | 177 | 423 |
| 3 | 1.00 km | 4:21 | 4:21/km | 151 | 159.0 | 177 | 417 |
| 4 | 1.00 km | 4:23 | 4:23/km | 145 | 157.0 | 178 | 412 |
| 5 | 1.00 km | 4:20 | 4:20/km | 144 | 162.0 | 176 | 438 |
| 6 | 1.00 km | 4:19 | 4:19/km | 153 | 163.0 | 178 | 444 |
| 7 | 1.00 km | 4:19 | 4:19/km | 149 | 159.0 | 178 | 436 |
| 8 | 1.00 km | 4:17 | 4:17/km | 153 | 162.0 | 179 | 435 |
| Dato | Distanse | Pace | Δ pace | HR | Δ HR | Score | Δ Score | Sko | Link |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 2023-03-24 | 11.1 | 4:30 | — | 141 | +8 | 5.0 | +1.9 | Nike ALPHAFLY N | → |
| 2023-03-22 | 10.3 | 4:33 | — | 138 | +11 | 6.0 | +0.9 | Nike ALPHAFLY N | → |
| 2023-03-12 | 8.8 | 4:08 | — | 158 | -9 | 8.4 | -1.5 | Nike ALPHAFLY N | → |
| 2023-02-28 | 15.3 | 4:33 | — | 133 | +16 | 5.1 | +1.8 | Saucony Endorph | → |
| 2023-02-15 | 6.1 | 4:04 | — | 140 | +9 | 7.5 | -0.6 | Nike ALPHAFLY N | → |
↑ grønn pace/HR = denne økt var raskere/lavere HR enn historisk · ↑ grønn score = denne økt var sterkere.
| Dato | RHR | HRV | Søvn | Stress |
|---|---|---|---|---|
| 2023-04-03 | 43 | 34 | 7.0 h | 29 |
| 2023-04-04 | 44 | 36 | 7.5 h | 29 |
| 2023-04-05 | 44 | 48 | 6.8 h | 20 |
| 2023-04-06 | 44 | 62 | 9.4 h | 21 |
| 2023-04-07 | 44 | 54 | 6.5 h | 22 |
| 2023-04-08 | 43 | 62 | 7.9 h | 17 |
| 2023-04-09 | 43 | 58 | 7.3 h | 19 |
| 2023-04-10 | 42 | 51 | 7.0 h | 22 |
python3 scripts/quality_session_recovery_response.py --date 2023-04-10 når 2-3 dager har gått.interval_medium
| Type | Resultat | Vurdering |
|---|---|---|
| Inter-rep drift (rep1 → repN, steady-state) | 143 → 156 bpm (+13.3) | sterk fatigue |
| Intra-rep drift (første→siste 500m, snitt) | +18.4 bpm | utmattet |
| Metrikk | Verdi | Tolkning |
|---|---|---|
| Pa:HR-decoupling (Friel) | 1.4% | tightly coupled (god aerob form) |
| Time-in-zone (I3: 160-169 bpm) | 12% i / 88% under / 0% over | bommet sone |
| Etter rep | HR-slutt | HR 60s senere | Drop |
|---|---|---|---|
| Rep 1 | 143 bpm | 143 bpm | −0 bpm |
| Rep 2 | 162 bpm | 163 bpm | −-1 bpm |
| Rep 3 | 158 bpm | 152 bpm | −6 bpm |
| Rep 4 | 157 bpm | 153 bpm | −4 bpm |
| Rep 5 | 161 bpm | 156 bpm | −5 bpm |
| Rep 6 | 162 bpm | 156 bpm | −6 bpm |
| Rep 7 | 159 bpm | 157 bpm | −2 bpm |
| Rep | Distanse | Pace | PB-ref | % av PB-pace |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 1.0 km | 4:24/km | 5K | 84.7% |
| 2 | 1.0 km | 4:20/km | 5K | 86.0% |
| 3 | 1.0 km | 4:21/km | 5K | 85.7% |
| 4 | 1.0 km | 4:23/km | 5K | 85.0% |
| 5 | 1.0 km | 4:20/km | 5K | 86.0% |
| 6 | 1.0 km | 4:19/km | 5K | 86.3% |
| 7 | 1.0 km | 4:19/km | 5K | 86.3% |
| 8 | 1.0 km | 4:17/km | 5K | 87.0% |
| Komponent | Verdi | Score (0-100) | Vekt |
|---|---|---|---|
| hrv | 51 | 100 | 35% |
| rhr | 42 | 68 | 25% |
| sleep_score | 64 | 64 | 15% |
| sleep_debt | — | 83 | 10% |
| stress | 22 | 56 | 10% |
| illness | — | 100 | 5% |
| Rep | Første halvdel | Siste halvdel | Δ | Pattern |
|---|---|---|---|---|
| 1 | 4:38/km | 4:23/km | -15s | negative_split |
| 2 | 5:10/km | 4:27/km | -43s | negative_split |
| 3 | 5:06/km | 4:21/km | -45s | negative_split |
| 4 | 5:09/km | 4:33/km | -36s | negative_split |
| 5 | 5:15/km | 4:21/km | -54s | negative_split |
| 6 | 5:05/km | 4:26/km | -40s | negative_split |
| 7 | 5:04/km | 4:22/km | -42s | negative_split |
| 8 | 5:12/km | 4:17/km | -56s | negative_split |
| Type | CV% | Tolkning |
|---|---|---|
| Inter-rep CV (rep1 vs repN steady-state) | 3.79% | moderat |
| Intra-rep CV (første→steady→siste 500m) | 7.07% | normal ramp-up + steady |
python3 sync_all.py --log-session gir +0.5 til +2.0 score-bonus.| Komponent | Vekt | Vurdering | Score |
|---|---|---|---|
| pct_reps_in_zone | 30% | Ingen reps i sonen — bommet terskel-target | 2.5/10 |
| inter_rep_drift | 15% | +13 bpm rep1→repN | 3.0/10 |
| pa_hr_coupling | 15% | 1.4% decoupling — tightly coupled (god aerob form) | 9.5/10 |
| hr_recovery | 15% | Snitt-drop 60s: 3 bpm — svak respons — restitusjon eller aerob form kan være begrenset | 4.0/10 |
| pace_target | 15% | Snitt-pace 4:18 vs target 4:00 — diff 18s/km | 3.5/10 |